Schmierer var datter av Ludwig Leopold (1850-1912), som var Nederlands æreskonsul i Galați, og Sylvia (1870-1963), datteren til lingvisten Heimann Hariton Tiktin (1850-1936).[1] Hun hadde to brødre, Lothar og Michael (Miko). Faren var ansatt i firmaet «M. Schmierer & Co», som drev utenrikshandel.
Hun studerte ved jentegymnaset «Filipide» i hjembyen (nåværende «Mihail Kogalniceanu»-gymnaset), og tok tegne- og maletimer hos Antonio Zumino, en italiener som var midlertidig bosatt i Galați.[2][3] I 1911 reiste hun til Wien og Berlin, der en av bestefedrene hennes hennes hadde bosatt seg. I Berlin arbeidet hun en periode hos Hermann Struck. Neste år reiste hun til Paris, der hun besøkte i noen måneder Académie Julian. Samme år reiste hun tilbake til Berlin, der hun ble til 1914. Der gikk hun i skole hos Lovis Corinth.[4]
Hun utstilte hennes første verk i desember 1913 i utstillingen «Maleren Antonio Zumino og hans elever» i Galați.
Tilbake i Galati, studerte hun mellom 1916 og 1918 hos Ion Theodorescu Sion.[5] I 1919 reiste hun sammen med bestefaren, som hadde flyttet tilbake til Romania fra Berlin, til Konstantinopel, Athen, Napoli, Roma og Sveits. Samme år reiste hun igjen til Berlin, og ble til der 1922. I Berlin studerte hun hos Willy Jaeckel (1888-1944), universitetsprofessor og eksponent for ekspresjonismen. I 1922 utstilte hun ved «Graphisches Kabinett» i Berlin. Mellom 1930 og 1935 var hun i Paris, der hun gikk på Académie Ranson. Samtidig studerte hun privat hos André Derain (1880-1954).[6]
Hun giftet seg i 1924 med Wilhelm Roth (1891-1961), som kom fra en jødisk handelsfamilie fra Ițcani i Bukovina. Familien hadde bosatt seg i Iaşi etter første verdenskrig. Wilhelm og Lola hadde to døtre: Ruth og Anne-Louise. Wilhelm hadde sammen med sin bror Nathan et handelsfirma som samarbeidet med «M. Schmierer & Co.» Etter at den siste gikk konkurs i 1928, overtok Wilhelm ansvaret for å brødfø hele familien. På grunn av de antisemittiske lovene i Romania på den tiden, måtte de stenge familiebedriften og levde av å selge familiearven og av Lolas inntekt fra den jødiske jenteskolen i Galați, der un underviste i kunst- og tegnefag.
Hun stilte ut malerier i ved Nasjonalsalongen i 1933, 1935, 1936, og grafikk i 1933-1935, 1946 og 1947. I april 1935 hadde hun sin første separatutstilling i Bucureşti ved galleriet «Prietenii Cărţii» (eid av Hasefer-forlaget). I juni 1942 ble Wilhelm satt inn i fangeleiret i Târgu-Jiu, og senere, i 1943, ble han flyttet til Craiova og satt under husarrest.
Etter 1948 begynte hun å stille ut igjen, men familien mistet huset da det ble ekspropriert av staten.[7] Hun måtte flytte inn i en liten leilighet i en drabantby i Galați. I 1972 hadde hun en stor separatutstilling i hjembyen ved Samtidskunstmuseet, og i 1973 hadde hun en separatutstilling i Bucureşti.
Premier
Anastase Simu-premien for verket «Autoportret» i 1933 ved Nasjonalsalongutstillingen i București[8]
