Lisa Thomasson var datter av reineieren Thomas Andersson (født 1839) fra Stjørdal og Brita Maria Johannesdotter (1836-1892) fra Ovikenfjell i Myssjö i Jämtland.[5] Den kjente fotografen Nils Thomasson var Lisas yngre bror. Lisa giftet seg i 1910 med presten Bror Bosiö fra Falun.[6]
Musikklæreren Fredrik Hedström fra Gävle oppdaget hennes sangtalent, og turnerte med henne rundt om i Sverigesbedehus og kapeller med Lisa på sitar og seg selv på orgel. Hennes samiske opphav gav henne tilnavnet Lapp-Lisa, et navn hun opptrådte under fram til 1902, da hun 24 år gammel avbrøt sin sangkarriere. Ett 10-talls år senere tok Anna-Lisa Öst (1889–1974) opp det samme kunstnernavnet.
De første versene av «Lappflickan»
Hennes mest kjente vise, «Lappflickan», ble skrevet av lærarinnen Augusta Amalia Wilén omkring 1897.
Bland Ovikens snökrönta, skyhöga fjäll, bland grönskande furor där ligger mitt tjäll, där växte jag opp, likt en lilja i knopp. Där lärde jag blicka mot himmelen opp.
Det tjället var ringa, dess dörr var så låg, men aldrig en kärare boning jag såg. Jag var arm uppå guld, men min Gud var mig huld, jag kände ej världen, dess synd och dess skuld.
Referanser
^abLIBRIS, oppført som Lisa Thomasson-Bosiö, SELIBR 329632, besøkt 9. oktober 2017[Hentet fra Wikidata]