Likestillingsrådet var en norsk statlig etat. Rådet ble etablert i 1972 som et offentlig, men frittstående organ, og lovhjemlet i 1978. Likestillingsrådet var det første offentlige organ i Norge som arbeidet spesielt med likestillingsspørsmål. Det var en av tre forløpere til Likestillings- og diskrimineringsombudet.
Historie
I 1972 ble Likestillingsrådet etablert av regjeringen, etter initiativ fra Norsk Kvinnesaksforening (NKF). NKF hadde bedt regjeringen om å opprette et eget permanent råd for å bedre kvinners stilling, etter at FN hadde anmodet alle land om å nedsette kommisjoner for å bedre kvinners stilling. Likestillingsrådet uttalte i 1984 at «Norsk Kvinnesaksforening la grunnlaget for Likestillingsrådets arbeide».[1]
Likestillingsrådet bestod av syv medlemmer oppnevnt av Kongen i statsråd, som var representanter for partier og/eller ulike sivilsamfunnsorganisasjoner som NKF og andre. Noen av lederne i rådet hadde først og fremst partipolitisk bakgrunn, mens Eva Kolstad og Bjørg Schonhowd Leite ble oppnevnt som ledere vel så mye for sitt engasjement i Norsk Kvinnesaksforening som for sin partipolitiske bakgrunn.
Rådet ble lovfestet med likestillingsloven av 1978, der det het at «Kongen oppnevner et Likestillingsråd med det mandat og med det antall medlemmer som Stortinget til enhver tid fastsetter.[2]
Rådet hadde et eget sekretariat. I 1997 vedtok Stortinget en omorganisering der Likestillingsrådet ble nedlagt, men rådets sekretariat ble videreført som Likestillingssenteret (formelt Kompetansesenter for likestilling). Likestillingsrådet ble 1. januar 2006 fusjonert med Likestillingsombudet og Senter mot etnisk diskriminering til Likestillings- og diskrimineringsombudet.
Ledere
Rådets sekretariatsledere var Kari Vangsnes, Tove Beate Pedersen og Brit Fougner.
Referanser
Autoritetsdata