«HK (Handel og Kontor) krever likelønn nå», parole i demonstrasjontoget under arbeidernes internasjonale kampdag i Oslo 1. mai 2010.«Mamma fortjener likelønn», parole signert Rød Ungdom under førstemai-markeringene i Oslo 2010.}
Prinsippet om likelønn er en politisk målsetning om at kvinner skal tjene like mye som menn. Det går lenger enn prinsippet om «lik lønn for likt arbeid», som har lenge vært lovfestet i Norge. I dag er gjennomsnittlig lønn for kvinner noe lavere enn for menn.
Kvinners regulativlønn (korrigert for bonuser/provisjon og overtidsgodtgjørelse) utgjør i gjennomsnitt ca. 88 prosent av mannens, mens den ukorrigerte gjennomsnittslønnen for kvinner utgjør ca. 85 prosent av mannens.[1] Siden menns lønnsfordeling er langt skjevere enn kvinners kan median være et vel så godt mål som gjennomsnittet.[2] Med dette målet øker kvinners ukorrigerte lønn som andel av menns til 92 prosent.[2]
Lønnsgapet skyldes ulike yrkesvalg
Årsaken til lønnsgapet ligger i at menn i større grad enn kvinner jobber i sektorer, yrker og bransjer med høyere lønn.[3] Når menn og kvinner har de samme individuelle ressurser og egenskaper, når de arbeider i samme bransje, sektor, yrke og bedrift, og når de i tillegg har samme lederansvar, blir lønnsgapet tilnærmet lik null.[3]
Ett av forslagets vesentligste tiltak er en likelønnspott på tre milliarder kroner til kvinnedominerte yrker i offentlig sektor. En forutsetning er at det blir skapt en avtale mellom partene om at lønnsveksten som finner sted i offentlig sektor kan være høyere enn den i privat sektor, samt at nye relative lønnsforhold mellom grupper ikke utløser krav om kompensasjon.
I Norge hadde postverket likelønn allerede fra 1647. Det skyldtes at kvinner var postmestere på lik linje med menn. I 1907 forsøkte poststyrelsen å innføre lavere lønn for kvinnelige ansatte, men det lyktes aldri.[4]
