Maria-Letizia Ramolino (1750–1836) var gift med Carlo Buonaparte og mor til Napoléon Bonaparte og hans søsken. Hun var som gift kjent som Letizia Buonaparte, senere også skrevet Letizia Bonaparte.
Liv og virke
Bakgrunn
Hun var datter av nobile Giovanni Geronimo Ramolino (1723–1755), kaptein i de korsikanske kavaleri- og infanteriregimenter i Republikken Genovas hær, og ektefellen nobile Angela Maria Pietrasanta (1725–1790). Foreldrene tilhørte lavadelen i Republikken Genova. Etter farens død ble moren gift på nytt med den adelige sveitsiskfødte marineoffiseren Franz Fesch, og fikk to barn til, blant dem halvbroren Joseph Fesch. På grunn av sin skjønnhet ble hun kalt «Ajaccios lille underverk».
Ekteskap
Letizia Ramolino fikk ingen formell utdannelse, og var omkring fjorten år gammel da hun inngikk ekteskap, som var arrangert av foreldrene. Hun fikk det første barnet rundt ett år senere.
Under sin fjerde graviditet, ni dager innen hun skulle fylle nitten år, fikk Laetitia veer mens hun var i messe i katedralen. På sofaen i hverdagsrommet fødte hun en sønn som fikk navnet Napoléon.
Av hennes tretten barn overlevde åtte til voksen alder, og de fleste av dem kom til å spille en rolle i Napoleons regjeringstid.
Etter Carlo Buonapartes død havnet familien i økonomiske vanskeligheter. I 1793 måtte hun og familie flykte til Marseille, siden sønnene hadde sluttet seg til Korsikas frihetsparti, som begynte å ligge under i borgerkrigen. I Marseille bodde familien i et nødtørftig hjem i byens fattigste kvarter.
Fra 1798 var hun bosatt i Paris hos den eldste sønnen Joseph. I 1804 kom det til en overenskomst mellom Napoléon og hans yngre bror Lucien, som ble forvist til Italia. Laetitia valgte da å følge med Lucien. Hun vendte tilbake til Frankrike i desember 1804.
Hun ble kjent under tittelen Madame Mère (de sa Majesté l'empereur). Da Frankrike var blitt beseiret i 1814 gikk hun til fots til Roma med sin bror, kardinal Joseph Fesch. Etter Napoléons annen abdikasjon i 1815 bosatte hun og broren seg i Roma for godt med pavens tillatelse, og ble landsforvist fra Frankrike sammen med resten av den keiserlige familie. Hun traff bare unntaksvis andre familiemedlemmer enn broren, som sjelden forlot henne.[8]
Barn
1. Napoleone Buonaparte, født og død 17. august 1765
2. Maria Anna Buonaparte, født 3. januar 1767, død 1. januar 1768
3. Joseph Bonaparte, opprinnelig Giuseppe, født 1768, død 1844. Konge av Napoli 1806–1808, konge av Spania 1808–1813.
4. Napoléon Bonaparte, opprinnelig Nabulione/Napoleone, født 15. august 1769, død 1821. Keiser av Frankrike 1804–1814, 1815.
5. Maria Anna Buonaparte, født og død 1771, oppkalt etter sin avdøde storesøster
6. Maria Anna Buonaparte, født og død 1773, også oppkalt etter sin avdøde storesøster
^abEncyclopædia Britannica Online, oppført som Letizia Buonaparte, Encyclopædia Britannica Online-ID biography/Letizia-Buonaparte, besøkt 9. oktober 2017[Hentet fra Wikidata]
^abGenealogics, genealogics.org person ID I00017094, oppført som Maria Laetitia Ramolino[Hentet fra Wikidata]
^abSocial Networks and Archival Context, SNAC Ark-ID w6hq44rr, besøkt 9. oktober 2017[Hentet fra Wikidata]
