Leonberger er et resultat av tyskeren Heinrich Essigs kryssavl med en newfoundlandshund/landseer (ei sort og hvit tispe) og en sankt bernhardshund like før midten av 1800-tallet. Litt senere ble det også krysset inn pyreneerhund. Noen mener også at den opprinnelige hunden kan ha hatt en god porsjon tibetansk mastiff i årene, men dette har ikke latt seg bekrefte, andre at den har blodslinjer fra grosser schweizer sennenhund. Man vet at Essig forsøkte å skape en hund som minnet om en løve, fordi Leonberg har en løve i sitt byvåpen. Det første avkommet var imidlertid svært lys i pelsen, noe som taler for at andre raser må ha blitt parret inn.
Det hevdes at de første «riktige leonbergere» ble født i 1846, men årstallet har ikke latt seg bekrefte. Den ble raskt populær i delstaten, der den helst ble brukt som gårdshund og trekkhund/vognhund. Som mange andre hunderaser ble også leonberger sterkt redusert i antall under første- og andre verdenskrig, men rasen tok seg opp igjen. Den første rasestandarden skriver seg fra 1895. Denne ble oppdatert av FCI sist i 1973.
Utseende, anatomi og fysikk
Leonberger er en meget stor og kraftig hund av molossertype. Den har et relativt stort hode som er lengre enn bredden og har en måtelig hvelvet skalle med markert stopp. Den har et kraftig snuteparti med sorte stramme lepper. Høyt plasserte hengende ører og middels store øyne. Kroppen er lengre enn høyden (rektangulær). Halsen er kraftig og brystkassen dyp. Lendet er robust og ryggen kraftig. Kraftige, muskuløse ben med kraftig benstamme. Runde labber med kompakte tær og sorte poter (svømmehud mellom tærne). Halen er lang og rikelig behåret. Den bæres til dels nedoverhengende.
Pelsen er middels fin til grov, tett, lang og slett (skal ligge inntil hunden). Man rundt halsen og bringen og «bukser» (rikelig behåring på baksiden av baklårene, som kan være lysere i fargen). Underullen er rikelig og vannavstøtende. Fargen er lysebrun (fawn), fra gulbrun til rødbrun. Også sobel med sort over tillates. En liten hvit flekk på brystet er også tillatt, men den skal alltid ha sort maske i ansiktet.
Hannene blir ca. 72-80 (76 cm i snitt) cm i skulderhøyde og veier gjerne 70–80 kg. Tispene blir ca. 65–75 cm (70 cm i snitt) i skulderhøyde og veier gjerne 55–65 kg.
Bruksområde
I dag er leonberger først og fremst en familiehund, men den har også en rekke egenskaper som brukshund. Den vannavvisende pelsen og svømmehuden mellom tærne gjør den til en ypperlig svømmer. Den har derfor spesielt gode egenskaper som livredningshund, men den kan også bli en god lavinehund, siden pelsen også isolerer godt vinterstid. I tillegg kan den benyttes til en rekke andre formål, eksempelvis som kløvhund og ikke minst som utstillingshund.
Lynne og væremåte
Leonberger sies å være livlig, rolig og selvsikker som type. Den bjeffer sjelden annet enn for å varsle om fare. Den regnes som lojal, føyelig og trofast mot sin eier og den skal være god og stødig hund for en barnefamilie.
Annet
Disse hundene har en lang tilvekstperiode. De kan ikke regnes som fullt utvokste før de er nærmere tre år gamle. Den tilhører dessuten de rasene som oftest rammes av arvelige skjelettsykdommer, eksempelvis hofteleddsdysplasi og albueleddsartrose.
Hunderasen virker å være predisponert for visse kreftformer, og har i snitt relativt kort levealder for sin størrelse.[1] En studie (publisert i ISRN Veterinary Science) fra 2012 viser at av 47 dødsfall var hele 31 (44,7 %) relatert til kreft.[1] Gjennomsnittsalderen var 7,08 år.[1]
