Le Matin var en fransk avis utgitt første gang i 1884 og avviklet i 1944.
Historie
Le Matin ble lansert på initiativ av Chamberlain & Co., en gruppe av amerikanske finansfolk og den amerikanske aviseredaktør Samuel Selwyn Chamberlain,[2] i 1883, etter modell av den britiske dagsavis The Morning News. Ledelsen av prosjektet ble overlatt til den franske journalisten Alfred Edwards,[3].
Sammen med The New York Times sponset avisen det store billøpet New York - Paris i 1908
Et par måneder senere forlot Edwards 'Le Matin for å starte sin egen avis , Le Matin Français som snart passerte 'Le Matins opplagstall. Senere kjøpte Edwards Le Matin og slo de to avisene sammen. Han moderniserte den resulterende hybrid med de mest moderne teknikker og teknologier som telegraf og knyttet kontakt med tidens store forfattere som Jules Vallès og Arthur Ranc. Le Matin var talerør for moderate republikanske idéer, i motsetning til boulangisme og sosialistiske idéer.
Edwsrds ble innblandet i Panama-skandalen og solgte avisen i 1895 tilbake til banken og annonsøren Henri Poidatz, som i reklamerte i den. Avisen ble spesielt kjent under Dreyfus-saken så tidlig som i 1896 da den stilte spørmål om kommandanten Esterhazy holdt tilbake bevis mot den jødiskettede offiseren, Dreyfus som var anklaget for forræderi og publiserte i juli 1899 kommandantene tilståelse. Det førte til at Dreyfus slapp ut fra Djeveløya
I mai 1899 fulgte avisen en bevist politikk og opplaget økte da avisen organisere Tour de France Automobile i samarbeid med Automobile Club de France. Avisens løssalgspris steg til 5 centimes som de fleste av avisene i denne perioden, og sidetallet økte fra 4 til 6. Samme året som forretningsmannen Maurice Bunau-Varilla, en av avisens er aksjonerer ble landets president i 1901. Sammen med en effektiv reklame, den fengende tone i sine artikler og sin modige rapportering, fortsatte Le Matin å øke sitt opplag fra 100 000 i 1900 til rundt 700 000 i 1910 og mer enn en million rundt 1914.[4] Le Matin var dermed en av de fire største franske dagsaviser i perioden før første verdenskrig. Den hadde 150 journalister, blant dem Gaston Leroux, Michel Zevaco og Albert Londres, sammen med 500 teknikere og andre medarbeidere. I 1918 var avisen den første som brukte ordet jazband, (fransk for et jazz band), og ble oppslagsord i Über englisches Sprachgut im Französischen og Grand Larousse Dictionary de la Langue Française selv om de feilskrev datoen som 1908. I Mellomkrigstiden hadde avisen den eksil-russiske tegneserieskaper Alex Gard blant sine ansatte.
Le Matins politiske orientering flyttet seg gradvis mot nasjonalisme og etter første verdenskrig var den åpen anti-parlamentarisk og anti-kommunistisk. Den godkjente Vichy-regimets samarbeidspolitikk i juni 1940, og den fulgte en pro-nazi linje før den opphørte 17. august 1944, et par dager etter Maurice Bunau-Varillas død.[5]
Se også
- Historie franske journalistikk
- Le Pays de France, ukentlig avis, redigert av Le Matin under den første verdenskrig
Referanser
- ^ https://openarabicpe.github.io/journal_al-zuhur/tei/oclc_1034545644-i_28.TEIP5.xml#bibl_5.d2e2196.
- ^
Rines, George Edwin, red. (1920). «Chamberlain, Samuel Selwyn». Encyclopedia Americana.
- ^ (Fransk) René Le Cholleux, Revy biographique des notabilités françaises contemporaines, tome 3, Paris, 1892, s. 332-333.
- ^ (Fransk) Pierre Albert, La presse française, Paris, 1998, s.169.
- ^ (Fransk)Les kilder d'archives slektninger aux journaux et aux journalistes dans les fonds d'Archives privées (séries AB XIX, AP, AQ, AR, SOM) XVIIIe-XXe siècles ; Magali Lacousse Conservateur du patrimoine Sous la retning de Christine Nougaret, Conservateur général, responsable de la Delen AP ; p. 24 ; IV.
