Lavering

Rembrandt brukte lavering i sine avbildninger av løver for å fremheve kontrasten mellom «den harde manen og myke huden».[1]
Lavering har blitt brukt innen arkitekturtegninger i mer enn 300 år.[2]

Lavering refererer til en teknikk innen tegne- og malekunsten der noe blir skyggelagt eller modellert med pensel og sterkt fortynnet blekk, tusj, sepia, blekk, og så videre.[3] Tegninger med blyant- eller penn kan bli etterarbeidet med bruk av lavering for å få en malerisk helhetsvirkning, eller for å aksentuere den plastiske form. Lavering var særlig utbredt i kunstepoker som var innstilt på maleriske virkninger, som for eksempel barokken.[3]

Referanser

  1. ^ Slive, Seymour; Rijn, Rembrandt Harmenszoon van (2009). Rembrandt Drawings. J. Paul Getty Museum. s. 121–. ISBN 9780892369768. Besøkt 23. august 2014. 
  2. ^ Gabriel, J. François (2004). Classical Architecture for the Twenty-first Century: An Introduction to Design. W.W. Norton & Company. s. 79–. ISBN 9780393730760. Besøkt 23. august 2014. 
  3. ^ a b Lavering. (2015, 19. august). I Store norske leksikon. Hentet 6. januar 2017 fra https://snl.no/lavering.
Denne artikkelen er en spire. Du kan hjelpe Wikipedia ved å utvide den.