Lars Olsen Aukrust

Lars Olsen Aukrust
foto: Lasse Klæboe, Billedbladet NÅ, 1963 / Riksarkivet
Født2. okt. 1886[1]Rediger på Wikidata
Lom[1]
Død10. jan. 1965Rediger på Wikidata (78 år)
BeskjeftigelsePolitiker, rektor Rediger på Wikidata
Embete
Utdannet vedNorges miljø- og biovitenskapelige universitet (–1911)
SøskenOlav Aukrust
Paal O. Aukrust
BarnOdd Aukrust
Kjell Aukrust
PartiSenterpartiet[1]
NasjonalitetNorge
Lars Olsen Aukrust på Commons

Lars Olsen Aukrust (1886–1965) var en norsk agronom og politiker for Bondepartiet og bestyrer av Storsteigen landbruksskole i Alvdal fra 1918 til 1945.[2] I 1950 ble han bestyrer på Statens saueavlsstasjon på Sæter på Kvikne.[3]

Lars Aukrust i rutete tweed-dress med kona og sønnen Odd Aukrust (med østerdalslue) på Alvdal stasjon i 1963, i forbindelse med lanseringen av filmen Freske fraspark, basert på sønnen Kjell Aukrusts bøker Simen, Bonden og Bror min.
Foto: Lasse Klæboe, Billedbladet NÅ

Han var stortingsrepresentant fra Hedmark 1934–36,[4] og vararepresentant 1928–1930 og 1937–39.[5][6]

Bakgrunn

Aukrust ble født 2. oktober 1886 i Lom, på gården Aukrust. Hans foreldre var Olav Olsen Aukrust (1851–1931) og Marit Paalsdatter Andvord (1864–1936). Han var bror av lyrikeren Olav Aukrust og politikeren Paal O. Aukrust. Sønnene Odd Aukrust og Kjell Aukrust ble henholdsvis forskningsdirektør og forfatter.[7][8]

Han tok eksamen ved Storhove landbruksskole i 1907 og Norges landbrukshøyskoles jordbruksavdeling i 1911.[2]

Virke

I årene fra 1911 til 1918 var han folkehøgskolelærer, fylkesagronom og beitekonsulent.[2]

Aukrust var begeistret for Vidkun Quisling. Han meldte seg aldri inn i Nasjonal Samling,[9] men støttet partiet under okkupasjonen blant annet gjennom debattinnlegg og støttet frontkjempere økonomisk. For sin støtte til frontkjemperne ble han i landssvikoppgjøret etter krigen først dømt til å betale en bot på 3000 kroner, 400 kroner i saksomkostninger og fradømt bestyrerstillingen på Storsteigen landbruksskole.[10] Etter at statsadvokaten anket, ble han også dømt for to artikler han skrev under krigen, og straffen ble skjerpet til seks måneders betinget fengsel og 5000 kroner i bot.[11][12][13][14] Broren Paal O. Aukrust var under krigen ordfører for Nasjonal Samling i Lom og ble dømt for dette.[15]

Referanser

  1. ^ a b c Stortinget og statsrådet : 1915–1945. B. 1 : Biografier, side(r) 100, urn.nb.no[Hentet fra Wikidata]
  2. ^ a b c Haffner, Vilhelm (1949). Stortinget og statsrådet : 1915-1945. B. 1 : Biografier. Oslo: [Aschehoug]. s. 100. 
  3. ^ Steimoeggen, Einar (1952). Alvdal: ei bygdebok. Alvdal: [s.n]. s. 168. 
  4. ^ Haffner, Vilhelm (1934). Stortinget : 1934–36. Oslo: Tanum. s. 38. 
  5. ^ Haffner, Vilhelm (1928). Stortinget : 1928–1930. Oslo: Cappelen. s. 38. 
  6. ^ Haffner, Vilhelm (1937). Stortinget : 1937-1939. Oslo: Tanum. s. 39. 
  7. ^ Norsk biografisk leksikon. Oslo: Kunnskapsforl. 1999. ISBN 8257307343. 
  8. ^ «Histreg - Personside». histreg.no. Besøkt 18. oktober 2024. 
  9. ^ Løvåsen, s. 119.
  10. ^ Løvåsen, s. 154.
  11. ^ Løvåsen, s. 171.
  12. ^ Eide, Stein S. (22. september 2020). «Avsløringer i ny Aukrust-biografi». NRK. Besøkt 23. desember 2020. 
  13. ^ Wahl-Olsen, Siri (22. oktober 2020). «(+) Portrett av et lekende menneske». adressa.no. Arkivert fra originalen 29. november 2020. Besøkt 23. desember 2020. 
  14. ^ Lunde, Jon Vegard (1998). Hjemmefronten på Hedmarken og i Østerdalen. Lillehammer: Lunde pressetjeneste. ISBN 8299096626. 
  15. ^ Vang, Jorun (14. juli 2015). «Avfeier kritikk fra barnebarn til NS-ordfører». NRK. Besøkt 23. desember 2020. «En seksjon i foredraget handlet om Loms ordfører under krigen, Paal O. Aukrust. Som alle andre NS-ordførere ble Aukrust dømt for landssvik etter tyskernes kapitulasjon og ble fengslet.» 

Litteratur

Eksterne lenker