Etter ett knapt års distriktsopphold i indre Møre og Romsdal 1875–1876 og noen måneder ved Rikshospitalet i Kristiania, var han fra 1876 til utgangen av 1880 bestyrer ved Rosenbergs asyl i Bergen. Fra 1. januar 1881 var Platou reservelege ved Gaustad, og var tidvis dets bestyrer. Han foretok også en lengre studiereise til europas asyler i 1881, med besøk til Østerrike (fire måneders opphold i Wien), Tyskland (en måned i Berlin), Sveits, Frankrike og England.
Stoud Platou ble 11. november 1882 tilsatt som direktør ved Eg Asyl i Kristiansand, etter at direktør Axel H. Lindboe ble kalt tilbake til Gaustad etter bare ett år. Platou bygde opp Eg sykehus fra en nyetablert institusjon med 45 ansatte og knappe 50 pasienter. Han hadde studert "asyler" i hele Europa, og viet hele resten av sin karriere til oppbyggingen på Eg. Da Platou ga seg i 1920 hadde sykehuset 300 pasienter.[2] For alt dette hadde han i 1897 fått St. Olavs Orden (Ridder).
Han døde i 1923. Lars var sønn av Carl Nicolai Stoud Platou (1809–1888) og Christence Dorothea Plade Nielsen (1817–1889). Faren var jurist og borgermester både i Kristiansand og i Bergen. Søstera Valborg Platou (1839–1928) ble bibliotekar i Bergen. I 1878 hadde han Lars giftet seg i Ullensaker med kusinen, ho Karen Emilie (Mimi) Marie Platou (1852–1928) som var datter av jurist og revisjonsminister Frederik Christian Stoud Platou.
