Langåra[1], eller Nordre Langåra, er ei av de større øyene i Indre Oslofjord. Den ligger helt nordøst i Asker kommune, og grenser i nordvest og vest til Brønnøya. Mellom disse øyene ligger Langårsundet, også kjent som Middagsbukta. Lengre øst ligger Høyerholmen, og rett syd ligger Skaueren og Terneholmen. I vest ligger fem holmer med Spannslokket som den nærmeste.[2]
Langåra ligger geologisk i Oslofeltet som ei 2 km lang og 200 meter bred landstrakt øy, i retningen sørvest-nordøst. Langåra har stort sett 90° vendte og foldete havbunnsavsetninger fra kambrosilur med mye skifer og kalkstein. Det er værhardt på østsiden, men smult og med fine ankringsmuligheter i Middagsbukta på vestsiden.
Øya har vært rik på utnyttbar kalk, og fram til ca. år 1900 ble det drevet enkel gruvedrift her.[3]
Øya ble solgt til Oslo kommune på 1920-tallet, og den ble snart regulert som offentlig friluftsområde. Hundrevis av familier fra Oslo, Bærum og Asker kunne legge seg til med enkle telt eller papphytter med listverk om sommeren. Det ble omsatt matvarer på «Butikken», som idag er i bruk som kystledhytte.[4] Oppankring skjedde i Middagsbukta. I 1953 lagde filmregissøren Edith Carlmar filmen Langåra – et ferieparadis, som viser Oslo-folks bruk av Langåra og Middagsbukta på 1950-tallet.
Langåra har overveiende løvskog og god kalksteinsgrunn med frodig vegetasjon. Det er bare sporadisk forekomst av rådyr som kommer seg over sundet fra Brønnøya. Deler av Langåra er siden 2008 vernet som Langåra naturreservat.[5] Øya har ingen private hytter, men Norsk Folkehjelp Oslo har vaktstasjon på Langåra som er bemannet med førstehjelpere hver sommer. Langåra omfatter også friareal hvor man kan campe i telt for kortere tidsrom.
Referanser
Eksterne lenker
- Edith Carlmar, Langåra – et sommerparadis, norsk film fra 1953.
