Språkvask: Teksten i denne artikkelen kan ha behov for språkvask for å oppnå en høyere standard. Om du leser gjennom og korrigerer der nødvendig, kan du gjerne deretter fjerne denne malen.

Et lag i geologi er en sammenhengende, sjiktformet forekomst av løsmasse eller bergart med enskaplet sammensetning. Lagene er karakteristiske for sedimentære og vulkanske bergarter, men kan også finnes hos dypbergarter dannet ved krystallisasjon fra et magma (f.eks. lagdelt gabbro).

Sediment blir nesten alltid avsatt på tilnærmete horisontale underlag og vil derfor ligge i horisontale lag med de eldre lagd nederst, de yngre øverst. Når avleiringa skjer i sterkt strømmende vann eller ved vind, kan lagene bli skråstilte. I sedimentære avleiringer vil det særdeles ofte bli en veksling i kornstørrelse fra lag til lag på grunn av vekslende strømhurtighet (f.eks. sand vekslende med grus) eller veksling av ulik type sediment (f.eks. leir- og kalkavleiringer). Denne vekslingen av sedimenttyper vil sett i tverrsnitt vise seg som striper og bånd.

Sedimentære bergarter vil lett kunne kløves etter lagflatene. Mens gravkornede sandsteiner og kalksteiner blir delt opp i tykke, opptil metertykkhet benker, kan finkornede sedimentbergarter deles opp i tynne, ned til millimetertynne flak.

Bergarter som har vært utsatt for mekanisk press og omkrystallisering, får en kløving eller skifrighet som ikke alltid faller sammen med lagflatene, men kan skjære disse i en hvilken som helst vinkel.

En lagflate er en flate i en lagdelt bergart, som kommer frem ved oppsplitting langs plan, som er mer eller mindre parallelle med den generelle orienteringen av laget.

• Folding