PROFILPELAJAR.COM

En typisk strekning med kyklopisk mur ved gravsirkel A i Mykene.

Kyklopisk mur (kyklopmur eller pelasgisk mur) er et primitivt murverk av store, rått tilhogde store steiner som er satt sammen i uregelmessig form. Det er en arkeologisk betegnelse på levninger av bymurer og kongeborger i Hellas, Anatolia og Italia som stammer fra tiden før 1000 f.Kr., og er eksempel på murverk av gresk (pelasgisk) byggekunst. Det motsatte, veltilhogd og tilpasset murverk, er kvadersten.

Disse store murene er satt sammen uten noen form for bindemiddel ved hjelp av store, rått tilhogde steinblokker med mange hjørner, av den grunn kan de også kalles for polygonmurer. De mest kjente eksemplene på kyklopiske murer er byggeverkene i Mykene og Tiryns, og stilen er karakteristisk for mykenske befestninger. Lignende byggestiler er også funnet i andre kulturer. Begrepet kyklopmur kommer fra den greske forestillingen om at bare de legendariske kyklopene, kjemper med kun et øye fra en mytisk forestillingsverden, hadde styrke nok til å stable de enorme steinblokkene sammen. Plinius den eldre skrev i sitt verk Naturalis Historia at tradisjonen for at kyklopene sto bak disse murene ble tilskrevet Aristoteles.^[1]

Definisjoner på kyklopisk murverk

Forskjellen mellom kyklopisk murverk, vist i den blå firkanten, regelmessig kvadersten ved Løveporten (til venstre), 1200-tallet f.Kr.

Murene er vanligvis funnet i meget grunne geologiske lag hogd ut av grunnfjellet. Begrepet «kyklopisk», begrepet som vanligvis er benyttet for murverket som er karakteristisk for mykenske befestningsverker, beskriver murer reist av store, ubearbeidede steinblokker av kalkstein og som er grovt satt sammen. Mellom disse store steinene er mindre klumper av kalkstein benyttet for dekke mellomrommene. Meget store kjempesteiner er typisk for mykenske murer i Mykene, Tiryns, Argos, Krisa (i Fokis) og akropolis i Athen. En del mindre steiner er benyttet i murene i Midea i Argolida mens store kalksteinsplater er karakteristisk for murene ved Gla, en mykensk befestning i Boiotia. Tilhogde steinmurer er benyttet i og rundt portåpninger, konglomeratet (blanding) ved Mykene og Tiryns, og kanskje både konglomerat og kalkstein ved Argos.^[2]

Omtale fra antikken

Den greske geografen Pausanias beskrev de kyklopiske murene ved Mykene og Tiryns:

«Det er imidlertid fortsatt deler av bymuren [i Mykene], inkludert porten, hvor det står løver. Disse er det også sagt var arbeidet til kyklopene, som gjorde for Proitos muren ved Tiryns.^[3] Ved å gå videre fra der og snu mot høyre, vil du komme til ruinene ved Tiryns... Muren, som er den eneste del av ruinene som fortsatt gjenstår, er et arbeid fra kyklopene gjort av ikke bearbeidet stein, hver stein er så stor at et par muldyr kunne ikke flytte de minste av dem fra dets sted i den minste grad. Lenge siden ble mindre steiner presset inn slik at hver av dem binder de store blokkene fast sammen.»^[4]

Moderne arkeologer benytter «kyklopisk» i en mer begrenset mening enn beskrivelsen til Pausanias. Mens den antikke geografen tilskrev alle befestninger i Tiryns og Mykene, også den kjente Løveporten, til kyklopene, er det kun de delene av murene hvor steinene ikke er bearbeidet som kalles for kyklopisk i henhold til dagens arkeologer. Fotografiet over viser forskjellen mellom kyklopisk murverk (vist i den blå ruten til høyre) og den mer forseggjorte Løveporten til venstre for denne.

Steder med kyklopiske murer

Bortsett fra murene ved Tiryns og Mykene, er det også en del andre kyklopiske strukturer, inkludert en del tholosgraver i Hellas og befestninger ved en rekke mykenske steder, mest kjent er festningen ved Gla.

På Kypros har det arkeologiske stedet Kition vist kyklopmurer.

Nurage, kjegleformet tårnstruktur bygget av store steiner som danner et kuppelformet rom på bronsealderens Sardinia, er beskrevet som bygget i kyklopisk murverk. Det samme er en del av konstruksjonene til talaiotkulturen på Menorca og i noe mindre grad på Mallorca. Andre konstruksjoner fra romersk tid som kan bli betraktet som kyklopmurer er eksempelvis i Tarragona i en stor seksjon av den romerske bymuren.

I Irland kan man se tilsvarende til kyklopmurer i byggverkene til en del tidlige middelalderkirker.

Referanser

^ Plinius den eldre: Naturalis Historia vii.56.195: turres, ut Aristoteles, Cyclopes [invenerunt].
^ «Prehistoric Greece site» Arkivert 22. juli 2006 hos Wayback Machine., Dartmouth.edu
^ Pausanias: Beskrivelse av Hellas, 2.16.5
^ Pausanias: Beskrivelse av Hellas, 2.25.8