Navnet Kvænangen antas å komme av kvæn (kvener) som er en etnisk folkegruppe, og angr som er norrønt for «fjord».
Det samiske navnet Návuotna antas å være forbundet med stedsnavnet Návet og Návetvuopmi (norsk: Navetdalen) - návet betyr "fjøs" og vuotna betyr "fjord". Det kan også komme fra kvenske Naavuono, som kan ha utspring i stedsnavnet Navetat (Navit) og Navetanvuoma (Navitdalen) - navetta betyr "fjøs" og vuono betyr "fjord". I Navit har det vært kvensk bosetting[5].
Så tidlig som i 1743 ble det rapportert funn av kobbermalm i Kvænangen, men nærmere undersøkelser ble først iverksatt tidlig på 1800-tallet av «The Quenangen Mining Association». Selskapet etablerte i 1826Kåfjord kobberverk i Alta og startet deretter undersøkelser i Kvænangen. Disse undersøkelsene fortsatte i mange år. Full gruvedrift i Kvænangen startet først i 1840, med utgangspunkt i Kjækan. Det ble etablert flere gruver i Kvænangen. De største var Edwards og Cedars.[6]
Alta-verket som Kvænangen-gruvene var en del av, ble slått sammen med Sulitjelma Aktiebolag i 1896. Deretter ble det gamle handelsstedet Badderen sentrum for fornyet virksomhet i bergverksdriften i Kvænangen.[6]
Tusenårssted
Kommunens tusenårssted er kulturlandsskapet Vapsgieddi/Noaidegieddi som har lokaliteter og tufter fra eldre og yngre steinalder, jernalder og samiske gammetufter og offerplasser fra middelalderen.