Kveke (Elytrigia repens) er en 70 cm høy art av grasfamilien med lange, krypende og dyptgående jordstengler rike på næring. Kveke har flattrykte småaks med flatsiden vendt mot strået. Kveke er et av våre vanskeligste ugress.
Beskrivelse
Den er et flerårig gress. Vekstformen er først tuedannende, men den blir snart flatedekkende. De bladbærende stenglene er lyst grågrønne og hule med tydelige kne. Bladene er linjeformede og spisse med skarpt takket rand som man nærmest kan skjære seg på. Oversiden er ru og snau.[1] Fargen er grønn, grågrønn eller blågrønn på begge sider.[1]
De blomsterbærende stenglene bærer toradede, sittende småaks, med 3 til 8 blomster som bærer de gule støvknappene fritt fremme.[1] Frøene er nøtter, som modner godt og spirer særdeles villig.
Systematisk navn
Den norske artsdatabanken plasserer kveke i slekten Elytrigia Desv., mens Global Biodiversity Facility oppgir det som et synonym til det vitenskapelige navnet de anerkjenner: Elymus repens (L.) Gould.
Underarter
I Norge er kveke to underarter ifølge artsdatabanken:
- Ugraskveke Elytrigia repens subsp. repens
- Sandkveke Elytrigia repens subsp. arenosa
Utbredelse
Kveke finnes naturlig i hele Europa og det meste av Asia. Arten er naturalisert i alle andre verdensdeler (unntatt Antarktis). Den hører hjemme på mineralrik bunn i full sol, og derfor har den vært naturlig forekommende på strandvoller og i tangbunker langs strender. Utbredelsen er 1 x 0,20 m (100 x 20 cm/år), heri ikke medregnet spredning via rotskudd. Rotnettet består av leddelte, hvite jordstengler og trådaktige finrøtter. Jordstenglene kan vokse 60 cm eller mer ut fra den opprinnelige planten, og de kan finnes ned i 20 cm dybde. Fra hvert ledd av jordstengelen kan det dannes en ny plante.
Bruk
Planten ble omtalt av Jens Holmboe ved synonymet Triticum repens som en av de viktigste kildene til spiselige røtter i gammel tid. Mel framstilt av planten kunne brukes for å drøye mel og brukes i flatbrød.[2]
Galleri
Referanser
Eksterne lenker
.jpg)
