Kværnerbyen er et av landets største boligprosjekter og planleggingen har pågått i flere år. I kommuneplanen for 2004 er Kværnerbyen utpekt som et av ni hovedområder for boligutbygging i hovedstaden Opprinnelig var prosjektet planlagt å hete «Quærnerbyen». «Kvernerbyen» ble også vurdert. Etter avstemning i bydelsutvalget endte man opp med dagens form: «Kværnerbyen».
Kværnerbyen er planlagt å inneholde 1 600-1 800 boliger, barnehage (i drift fra januar 2008), kontorer, restauranter og forretninger. Parallelt med utbygging av boliger og næringslokaler, blir det også bygget ny infrastruktur i området. I Lodalsparken, åpnet i 2009, er det vannspeil og kanal som bukter seg fra Turbinveien til Smeltedigelen gjennom de sentrale deler av området.
Høsten 2007 flyttet de første beboerne inn i borettslagene Turbinen 1 og Turbinen 2 i Kværnerbyen. I 2008 besluttet OBOS å starte utbyggingen av byggetrinn 2 av boligområdet.
Etter ferdigstillingen av Kværnertoppen og Kværnerdammen i 2019/2020 er det 1626 boliger i Kværnerbyen.[2]
Generell framdrift
Desember 2005: Reguleringsplanen ble vedtatt av bystyret
Januar 2006: Rivearbeidene startet
Mai 2006: Rivearbeidene var fullført
Mai og juni 2006: Salget av leiligheter i Turbinen borettslag ble igangsatt
Høsten 2006: Bygging av rundkjøring og adkomst ble igangsatt
November 2006: Bygging av Turbinen borettslag ble igangsatt
Juni til september 2007: Leiligheter i Møllehjulet borettslag ble lagt ut for salg
September 2007: Veinavnene var bestemt
Otrober 2007: En rundkjøring med adkomst til Kværnerbyen sto ferdig bygget
September 2007: Vannspeilet ble åpnet
Desember 2007: Innflytting i de første boligene i Turbinen borettslag fant sted
Januar 2008:Kværnerbyen barnehage åpnet
Februar 2008: Bygging av Møllehjulet borettslag ble igangsatt
Mars 2008: Leilighetene i Turbinen borettslag ble ferdigstilt
August 2008: Nærbutikk i Kværnerbyen ble åpnet
Desember 2009: Leilighetene i Møllehjulet borettslag var ferdigstilt
August 2010: Visningssenteret flyttet til Smeltedigelen 2
September 2010: Salg av boliger i Dreieskiva-kvartalet begynte. Planlagt ferdigstillelse var berammet fra 2. kvartal 2013.
April 2011: Bygging av Dreieskiva-kvartalet ble igangsatt
2011: Torget i Kværnerbyen, Smeltedigelen, ble påbegynt. Første etappe var ferdigstilt 1. juli 2011.
6. mars 2012: Salg av boliger i Peltonkvartalet begynte. Planlagt ferdigstillelse var berammet fra 2. kvartal 2014.
30. oktober 2012: Salg av boliger i Franciskvartalet begynte. Planlagt ferdigstillelse var berammet fra 4. kvartal 2014
September 2013: Kiwi dagligvarebutikk åpnet i Dreieskiva-kvartalet
Oktober 2013: Hairdo Frisørsalong beliggende i Dreieskivakvartalet åpner.
August 2014: Ditt apotek åpnet
Februar 2014: Kværnerbyen terrasse Startet bygginge av boliger som skal stå klare fra juni 2016
Februar 2015: Kværnerlia starter Bygging av boliger som skal stå klare fra februar 2017
Mai 2016: Salg av Kværnertoppen borettslag begynte. 211 leiligheter er planlagt ferdigstillelse 1 kvartal 2019
Juni 2016: Nye innbyggere i Kværnerbyen flytter inn i Kværnerbyen terrasse
24 November 2016 starter salget av Kværnerdammen
April 2019 ble Kværnerdammen ferdigstilt. Borettslaget består av 7 townhouse og 89 leiligheter.
August 2020 Kontorbygget Oslo K ferdigstilles.
Januar 2022 Avisen AO melder at Åpent Bakeri skal åpne i Kværnerbyen.
6 August 2022 Hairdo frisørsalong flytter fra Dreieskivakvartalet til større lokaler i Smeltedigelen.
18 August 2022 åpnet Åpent Bakeri i Kværnerbyen.
27 September 2023 Oslo kommune godkjenner bygging av 162 boliger i Enebakkveien 69 samt åpning av Alnaelva ned til vannspeilet i Kværnerbyen.
Kollektivbetjening
I dag betjener busslinje 54 med Kværnerbyen og Kjelsås stasjon som endestasjon. Kværnerbyen ble lagt som endestasjon istedenfor Tjuvholmen den 16.04.23. I perioden 2008 til 16.04.23 kjørte busslinje 32 mellom Kværnerbyen og Voksen skog. Bydelsutvalget Gamle Oslo har ellers fremmet og vedtatt forslag om Kværner jernbanestasjon.[3] Mest relevant er en stasjon på Loenga-Alnabrulinjen eller Gjøvikbanen. Stasjonen vil ha et stort og økende publikumsgrunnlag for Kværnerbyen, søndre Vålerenga, Etterstad og den nye Jøtulbyen.
^Kirsten Johansen: «Bondegården Gul-Kværner, Enebakkveien 66, og hvordan det var å bo der», Mer gammelt enn nytt, Et organ for Vålerenga historielag årgang 9 nr. 1, 2006