Kuppforsøket i Estland i 1924 fant sted 1. desember 1924 da en gruppe estiske kommunister forsøkte å ta makten ved statskupp i Estland. Kuppforsøket møtte motstand og ble raskt slått ned. Det var støttet av Komintern og bidro til å forverre forholdet mellom Estland og Sovjetunionen.
Kuppmakerne sto under ledelse av Jaan Anvelt og talte i underkant av 300 personer. Gruppen besto av estiske kommunister, arbeidere ved sovjetiskeide fabrikker og andre som kom over grensen fra Sovjetunionen, som hadde utrustet, trenet og støttet kuppmakerne. I de tidlige morgentimene den 1. desember 1924 gikk grupper av kuppmakere til aksjon mot regjeringskontorer, militær institusjoner og sentrale samferdselsmål. Den største gruppen på 50 mann ble satt inn mot offisersskolen i Tondi. Andre og mindre grupper bestående av 7 til 10 personer gikk til aksjon mot regjeringsinstitusjoner og sentrale kommunikasjonsknutepunkter i Tallinn, der de blant annet forsøkte å ta kontroll over jernbanestasjonen og hovedpostkontoret. Forsvarsdepartementet og politistasjoner ble angrepet. Kuppmakerne gikk også til angrep på hjemmet til statsoverhodet Friedrich Akel, men denne unnslapp opprørerne.
I november 1924 ble 149 personer dømt for statsfiendtlig virksomhet, noe som svekket kuppmakernes stilling. Kuppmakerne håpet aksjonen ville få støtte blant estiske arbeidere, noe som viste seg å være feil. De håpet også at kuppet ville resultere i en sovjetisk invasjon, noe også viste seg å ikke skje. I stedet ble kuppmakerne nedkjempet av estiske militære, politiet og sivile frivillige. Omkring 20 personer ble drept av opprørerne, som selv led et tilsvarende tap. Blant dem kuppmakerne drepte var samferdselsminister Karl Kark.
Etter kuppforsøket svant Kommunistpartiets oppslutning sammen med medlemstallet. Partiet ble også forbudt.
Eksterne lenker