Den suksessfulle interiørarkitekten Jan Morrow (Doris Day) irriterer seg over å måtte dele telefonlinje med kvinnebedåreren Brad Allen (Rock Hudson). Han er en Broadway-komponist og sjarmerer gjerne sine mange kvinnelige bekjentskaper ved å synge en sang «skrevet spesielt til dem» over telefonen. I virkeligheten er det bare én sang, men han bytter ut navnet på kvinnen etter hvem han fremfører den til. Jan er på sin side enslig, og er kun opptatt av jobb. Hun har imidlertid en beiler i en av sine klienter, den velstående Jonathan Forbes (Tony Randall), men avviser de mange fremstøtene hans. Jonathan klager seg til sin gamle studiekamerat og gode venn Brad, uten å være klar over hans forbindelse til Jan. Brad på sin side innser imidlertid raskt hvem det er snakk om da Jonathan nevner telefonproblemene hennes, men holder tett.
Brad møter Jan for første gang ved en tilfeldighet på en nattklubb. Han blir tiltrukket av henne, men vet at hun ikke kommer til å være interessert dersom han sier hvem han er. Brad introduserer seg derfor som Rex Stetson, en velstående rancheier fra Texas med kjernesunne verdier. Jan blir øyeblikkelig sjarmert, og den neste tiden tilbringer de svært mye tid sammen. Da Jan avlyser en avtale med Jonathan for å være sammen med «Rex» i stedet, bestemmer Jonathan seg for å finne ut alt han kan om sin nye rival. Ved hjelp av en privatetterforsker finner han raskt ut hvem «Rex» egentlig er. Jonathan konfronterer Brad med det han vet og tvinger han til å tilbringe tid på Jonathans hytte i Connecticut for å jobbe med flere sanger. Brad inviterer imidlertid Jan med seg og reiser før Jonathan får snakket med henne.
Vel fremme på hytten tilbringer Brad og Jan en romantisk aften foran peisen. Da Brad går ut for å hente mer ved finner Jan notearket til en sang i jakkelommen hans. Hun setter seg foran pianoet for å spille den, og blir sjokkert da hun innser at det er kvinnesangen til Brad. Få minutter senere ankommer Jonathan og en rasende Jan forlater hytten sammen med ham. Vel hjemme i New York igjen innser Brad at han er forelsket i Jan, og legger en plan for å vinne henne tilbake. Han ansetter henne for å pusse opp ungkarsredet sitt, og ber henne innrede slik hun hadde ønsket å ha det. Jan ser sitt snitt til å ta hevn for å ha blitt ført bak lyset. Hun innreder leiligheten hans så smakløst som hun kan komme på. Da Brad får se resultatet blir han alt annet enn fornøyd. Han reiser hjem til Jan, plukker henne ut av sengen og bærer henne med hjem til seg. I den påfølgende krangelen kommer det frem at Brad ønsker å gifte seg med Jan, og hun smelter. Noen måneder senere er de gift og venter sitt første barn sammen.
Russell Rouse og Clarence Greene skrev den opprinnelige historien som filmen er basert på, men det gikk mange år før den til slutt ble filmatisert. I 1942 solgte de historien til RKO Pictures, men da filmselskapet ikke produserte noen film kjøpte de den tilbake tre år senere. I 1947 solgte Rouse og Greene historien som et teaterstykke, men kjøpte den tilbake fire år senere. Til slutt solgte de historien til Arwin Productions, produksjonsselskapet til Doris Days ektemann Martin Melcher, i 1958. Arwin produserte filmen i samarbeid med Universal Pictures.[3]
Kryss på linjen var regissør Michael Gordons første i Hollywood siden 1951, da han ble svartelistet grunnet sin angivelige tilknytning til kommunismen.[4] Filmen var Rock Hudsons første komedie. Gordon rådet ham til å «spille likefram og la publikum finne humoren».[5] Universal lånte kostymedesigneren Jean Louis fra Columbia Pictures. Han designet 24 kostymer til Day. Laykin et Cie lånte også bort smykker til en verdi av en halv million dollar til filminnspillingen.[3]Kryss på linjen bidro til å skape en ny filmidentitet for Day, som karrierekvinnen som holder seg unna menn, helt til hun møter den rette.[6]
«I Need No Atmosphere» fremført av Perry Blackwell
«Roly Poly» fremført av Perry Blackwell, Doris Day og Rock Hudson
«You Lied» fremført av Perry Blackwell
«Possess Me» fremført av Doris Day
Mottakelse
Kryss på linjen ble en stor suksess og banet vei for en ny type romantiske komedier, med seksuelle hentydninger, som ble populære det kommende tiåret. The New York Times inkluderte den på sin liste over de ti beste filmene fra 1959.[3]Variety beskrev filmen som «en elegant, sofistikert produksjon som hovedsakelig handler om s-e-x».[7]Bosley Crowther i The New York Times var også positiv og beskrev den som «en av årets livligste og mest moderne romantiske komedier».[8]
^Eagan, Daniel (2011). America's Film Legacy, 2009-2010: A Viewer's Guide to the 50 Landmark Movies Added To The National Film Registry in 2009-10 (på engelsk). Bloomsbury Publishing USA. s. 100. ISBN978-1441193285.
^Eagan, Daniel (2011). America's Film Legacy, 2009-2010: A Viewer's Guide to the 50 Landmark Movies Added To The National Film Registry in 2009-10 (på engelsk). Bloomsbury Publishing USA. s. 99. ISBN978-1441193285.
