Kroer er kjent siden 1400-tallet. Kongelige privilgerte kroer hadde særlige rettigheter. De kunne servere alkoholholdige drikker og innlosjere folk.[1] De lå gjerne langs de gamle landeveiene, med en avstand som passet til at en ble trett, sulten og tørst innen man nådde neste kro, det vil si ca. en halv dagstur med hesten i luntetrav.
I Danmark finnes fortsatt mange kroer med røtter tilbake til 15- og 1600-tallet. Kroene er gjerne organisert rundt turismekonsepter som snapseruter eller kroferie, der den reisende kan dra fra kro til kro.
En veikro er en kro som ligger inntil en vei. Kundene er gjerne på reisefot. Veikroene pleier å servere husmannskost eller hurtigmat slik at gjestene raskt skal kunne få sin mat og kunne reise videre.[trenger referanse] Utenfor veikroen er det parkeringsplasser (også for større kjøretøyer) og informasjon om avstander eller severdigheter i området. Mange veikroer er lokalisert i tilslutning til en bensinstasjon.[trenger referanse]