Kritisk infrastruktur er infrastruktur som er kritisk for samfunnet, og som ved en alvorlig svikt medfører at samfunnet ikke vil være i stand til å opprettholde de leveranser av varer og tjenester som befolkningen trenger.[1]
Undersøkelser viser at myndigheter i eksempelvis Canada, USA, Storbritannia, Tyskland, Nederland, Sverige, Sveits og Singapore baserer arbeidet med sikring av kritisk infrastruktur på nærhetsprinsippet og ansvarsprinsippet.[2] Dette innebærer at kriser skal håndteres på et lavest mulig organisatorisk nivå, og av den organisatoriske enhet som har ansvaret i en normalsituasjon, typisk eieren eller operatøren av infrastrukturen.[3]
I den norskesikkerhetsloven er kritisk infrastruktur definert i § 3 som «anlegg og systemer som er nødvendige for å opprettholde samfunnets grunnleggende behov og funksjoner».[5] I sivilbeskyttelsesloven § 3 er legaldefinisjonen «anlegg, systemer eller deler av disse som er nødvendige for å opprettholde sentrale samfunnsfunksjoner, menneskers helse, sikkerhet, trygghet og økonomiske eller sosiale velferd og hvor driftsforstyrrelse eller ødeleggelse av disse vil kunne få betydelige konsekvenser».[6]
.jpg){kind=spacer}