Fotland ble misjonær for Den Norske Misjonsallianse og i 1935 reiste han til Kina for å overta ledelsen av misjonssykehuset i Zhangjiakou, eller Kalgan som byen ble kalt.[3] Misjons- og hospitalvirksomheten ble drevet under vanskelige forhold i urolige tider. Provinsen Chahar ble i 1937 erobret av japanerne og innlemmet i lydriket Mengjiang. Etter andre verdenskrigs slutt kjempet nasjonalister og kommunister om kontroll over byen. Etter at arbeidet i Chahar måtte oppgis, vendte Fotland tilbake til Norge i 1946, men fortsatte i 1948 sin virksomhet i Yunnan i det sørlige Kina.
Kommunistenes maktovertakelse medførte at han måtte forlate Fastlands-Kina og i stedet fortsette arbeidet på Taiwan fra august 1949. Der ledet Fotland misjonens arbeid med å bygge opp et sykehus i byen Pingtung, kalt Pingtung Christian Hospital.[4] En ny sykehusbygning var ferdig i 1963, og i tillegg ble det reist et sanatorium for barn, en koloni kalt Victory Home for barn med skader av poliomyelitt og en klinikk for spedalske.[5] Sykehuset i Pingtung var på denne tiden norsk misjons største sykehus i felt.[6] Fotland vendte tilbake til Norge i 1979.
Fotland var i perioder tilsynsmann for misjonsvirksomheten på Taiwan og drev forkynnelse.[5] I 1945 utga han andaktsbokenFagnadbod frå aust, som senere også ble oversatt til bokmål som Lys over dagen (Luther Forlag) og utgitt på engelsk som Light over the Day i USA.
Dehlin, Harald Stene: Kirurg-misjonæren Kristoffer Fotland, Oslo: Luther Forlag, 1980
Prøis, Arne: «Trekk av en livsvandring med en legelegende. Møte med Astri og Kristoffer Fotland», i Arne Prøis (red.): Gylne minner fra vandringen mot gull, Oslo: Lunde Forlag, 1996, s. 61–79
