Språkvask: Teksten i denne artikkelen kan ha behov for språkvask for å oppnå en høyere standard. Om du leser gjennom og korrigerer der nødvendig, kan du gjerne deretter fjerne denne malen.
Kildeløs: Denne artikkelen mangler kildehenvisninger, og opplysningene i den kan dermed være vanskelige å verifisere. Kildeløst materiale kan bli fjernet.
Krister Some var den adelige festningskommandanten i Kalmar mellom 20. juli og 3. august 1611 som i ettertiden ble beryktet som mannen som overga Kalmar slott til danskene ved forræderi under Kalmarkrigen.
Krister Some var i sin samtid anerkjent som en dyktig offiser med et godt ry om seg, og nedstammet fra en velrenommert slekt med aner fra 1400-tallet. En ubekreftet opplysning fra året 1608 oppgir at han var feltmarskalk selv om denne graden ofte var forbundet med graden «fältöverste» ved begynnelsen av 1600-tallet. Under den svenske borgerkrigen mellom Sigismund og hertug Karl sluttet han seg til hertugens parti for deretter å være leder for Smålandsknektarna ved året 1600. Men de store indre omveltninger som borgerkrigen hadde utløst rammet den svenske adelstanden hardt med utrenskninger og spørsmål om lojalitet. Ikke lenge etterpå ble det stilt spørsmål om Somes lojalitet mot hertugen, som hadde ord på seg for å være hardhendt mot adelige han ikke hadde tiltro til.
Kalmarkrigen
Etter feidebrevet (formell krigserklæring) fra Christian IV av Danmark-Norge kom til Stockholm i april 1611, var forholdet mellom Some og Karl IX ganske anstrengt. Den svenske kongen besluttet likevel å gi kommandoen over Kalmar slott til Krister Some fra 20. juli med håp om at den hardføre mannen var i stand til å forsvare slottet under beleiringen. Etter nederlaget under slaget om Kalmar visste Karl IX at danskene også ville angripe slottet. Men den dansk-norske fellesflåtens overraskende angrep de påfølgende dagene frarøvet svenskene herredømmet over Kalmarsund slik at man ikke kunne nå slottet med nye forsyninger av blant annet krutt.
Etter å ha blitt forlatt av kongen som hadde blitt tvunget til å trekke seg tilbake til Ryssby, samt at den svenske flåten hadde rømt sundet i ly av natten med tapet av forbindelsen med Öland, befant Some seg i en vanskelig situasjon. Danskene hadde ikke bare gjenerobret forskansningene mot slottet, men reist et batteri som tvang forsvarerne til å besvare ilden med artilleri som det begynte å ble smått med krutt til.
Beleiringskrig i eldre tid gikk ut på å utøve press mot de beleirede for at disse skulle overgi seg i kapitulasjon. Derfor ble oppmuntringer sendt hver gang det roet seg for å få de beleirede til å gå med på forhandling om en eventuell kapitulasjon. Mot slutten av juli kunne Krister Some kommunisere med danskene. Some var underrettet om at Christian IV hadde fulgt etter Karl IX til Ryssby. Det og andre opplysninger tydet på at et siste angrep bygget seg opp, sist bekreftet gjennom Christian IVs anmodning om stormangrep 3. august1611.
Some sammenkalte til krigsråd tidlig 2. august hvor han sammen med de andre befalhavende trakk beslutningen om å forsvare seg mot det varslede angrepet, og begynte å forberede seg. Men mangelen på krutt ble prekær siden slottet festningsverker manglet dybde i den forstand at ett enkelt gjennombrudd ville være ensbetydende med slottets fall. Det var bare en vanngrav og en voll mellom den erobrede og forlengst nedbrente byen, og slottet som var under konstant beskytning. Uten krutt til kanonene som kunne holdt angriperne på avstand ville enhver angrep over vanngraven være vanskelig å stoppe med et forsvar på vollen som lå for nær slottet.
Under et annet krigsråd om aften kunngjorde Some at han hadde til hensikt å overgi seg mot fri avmarsj for besetningen på mellom tusen og to tusen mann. Befalene vil ikke gå med på det og understreket på at de ville heller avvente et par, tre angrep før det kunne være tale om overgivelse. Men Some kom opp på vollen der han bad soldatene om å gi deres tilslutning til overgivelse. Soldatene var demoralisert, de hadde under arbeidet utover dagen brutt ned stenbroen, og lidd store tap og var kjent med at de hadde ikke krutt igjen. Etter soldatene hadde gått over til Some våget ikke befalene å sette seg mot av frykt for mytteri så de sluttet seg til det også.
Some tok kontakt med danskene som straks innvilget våpenstilstand slik at forhandlinger i den danske leiren kunne starte. Tre gisler ble sendt over til slottet som garanti for at intet skulle skje de tre utsendingene som skulle forhandle fram kapitulasjonen. En selsom situasjon fant sted utover natten til 3. august, for sammen med de tre gisler holdt de svenske offiserne drikkelag så de var fulle og nær bevisstløse da budbringeren fra den danske leiren kom til slottet. Han skulle varsle dem om at kapitulasjonen var ferdig forhandlet. Om morgen etter da svenskene var blitt edru, nektet de å gi deres samtykke til bestemmelsene i kapitulasjonen.
Igjen måtte Some roe ned situasjonen ved å be soldatene om å reise seg på nytt mot befalene som på eget initiativ hadde utarbeidet et brev der man hadde stilt seg avvisende til kapitulasjonen. Da budbringeren med brevet steg opp på vollen så han Some tale til de svenske soldatene sammen med en mann fra den danske siden. Denne mannen skulle formodentlig være Christian IV. Some beordret soldatene om å slippe ned stigene over vannspeilet, dermed var forsvaret av slottet nytteløst.
Denne historien har nesten uten unntak blitt presentert fra den svenske siden som et bevis på forræderi, men det er langt fra klart om denne historien hadde noe for seg dersom befalet i slottet som måtte forlate sine poster var nødt til å forsvare seg. Some sammen med noen få andre besluttet seg for å søke tilflukt hos danskene utvilsomt fordi de fryktet svenskekongens vrede med rette. Some forsøkte å forsvare seg ved å sende et brev til Karl IX der han ønsket å møte opp til en krigsrettssak mot forbehold, men det ble ikke noe av dette. Nesten umiddelbart ble Somes eiendommer beslaglagt etter at Karl IX hadde blitt varslet om Kalmar slotts fall.
Christian IV belønnet den svenske overløperen med godset i Holstein, et mindre skip tatt i havnen samt alt gods etter borgerne i byen medregnet vin, smør og annet som tilhørte den svenske tronen. Somes motiver for å overgi slottet kan både være humant og politisk, for Some var raskt med å slutte seg til kampanjen mot Karl IXs rett på den svenske tronen.
Ettermælet
Fordømt i Sverige som en forræder, ble navnet Krister Some synonymt med svik i flere århundrer framover, for borgere i Kalmar by som utvilsomt var forbitret over tapet av deres eiendeler som var overrekket av danskekongen som belønning, ble han den svarte figuren i byens historien. Selv barna ble oppdratt til å spytte på hans bilde i slottet som forestilte adelsmannen.
