Kart over tyske Landkreis-grenser, med kretser i hvitt og kretsfrie byer i gult.
Kreisfreie Stadt (norsk: kretsfri by, kretsløs by) er betegnelsen på de største byene i Tyskland som ikke er med i en Landkreis (fylkeskommune), men i stedet ivaretar de tyske fylkesfunksjonene på bynivå omtrent slik Oslo gjør det i Norge. Andre betegnelser på kretsfrie byer i Tyskland omfatter i Baden-WürttembergStadtkreis, og i Bayern tidligere Kreisunmittelbare Stadt. Også de lavere delstatsoppgavene innen forvaltning og innenrikssaker er overlatt bykommunen i kretsfrie byer. En Oberbürgermeister (overborgermester) i en kretsfri by står i rang på nivå med en krets-ordfører (Landrat).
Nesten alle tyske byer med mer enn 100 000 innbyggere (Grosstädte) er kretsfrie. Også mellomstore byer med 20 – 100 000 innbyggere (Mittelstädte) kan være kretsfrie – den minste kretsfrie byen i Tyskland er Zweibrücken med 34 000 innbyggere, mens den største er München med 1,3 millioner mennesker.
Det er 114 kretsfrie byer i Tyskland (2011). I tallet inngår Aachen, Göttingen, Hannover, Halle og Stuttgart som har noen av rettene til en kretsfri by. Berlin og Hamburg er i tillegg selvstendige delstater også kalt Stadtstaaten (bystater). Delstaten Bremen er annerledes organisert – den er geografisk delt i to og består av to kretsfrie byer – Bremen og Bremerhaven – med samme regulering som andre kretsfrie byer.
Historie
Ordningen med kretsfrie byer startet i Preussen i 1816, selv om noen prosesser der ble reversert i 1817 og 1820, bl.a for storbyen Düsseldorf. I andre halvdel av samme århundre førte derimot industrialiseringen til sterk byvekst og mange prøyssiske byer krevde, og oppnådde, kretsfrihet. I 1875 fikk byer i Preussen med mer enn 30 000 innbyggere som regel innvilget kretsfrihet. I Bayern var det tradisjon for å innvilge mange byer kretsfrihet.
Ordningen med kretsfrie byer (Stadtkreis) ble videreført både i den nazistiske nyorganiseringen i 1935, og i det sovjetisk-okkuperte DDR fra 1952. På 1950-tallet og ikke minst på 1970-tallet ble mange tidligere kretsfrie byer innlemmet i landkretser, og med reformen i Sachsen i 2008 mistet mange byer der sin kretsfrie status og ble innlemmet i landkretser. I nyere tid har også noen byer gått fra å tilhøre landkretser til å bli kretsfrie.
Liste over kretsfrie byer i Tyskland
Følgende 107 tyske byer er kretsfrie (2013), med navn på delstat (andre kolonne) og historisk utvikling av bykommunens innbyggertall:
Ungarn har 23 kretsfrie byer, som i status står på linje med de 19 fylkene i landet. I Østerrike og Tsjekkia blir en kretsfri by kalt Statuarstadt. Fra og med Anschluss i 1938 til og med krigens slutt i 1945 ble de østerrikske kretsfrie byene, i likhet med de tyske, kalt Stadtkreis. Sveits har ingen kretsfrie byer, alle kommuner (Gemeinde) er der likestilte og underlagt en kanton, med eneste unntak at byen Basel ikke er en kommune, men en kanton. I Sveits betyr forøvrig ordet Stadtkreis bydel, som er et lavere nivå enn kommunen. I USA er byene i Virginia per definisjon kretsfrie (Independent city), og det er også tre andre byer som er kretsfrie – Baltimore, St. Louis og Carson City i Nevada.
I Norge tilsvarer Oslos status det tyske begrepet Kreisfreie Stadt. Andre lands kretsfrie byer omfatter București (Romania), og mange storbyer i Folkerepublikken Kina har også slik status.
^Byen er i forbindelse med kretsreformen av 1. juli 2007 oppstått gjennom sammenslåing av den kretsfrie byen Dessau, og byen Rosslau som tilhørte nå oppløste Landkreis Anhalt-Zerbst.
^Gjennom Göttingenloven ble byen Göttingen innlemmet i Landkreis Göttingen, men beholdt likevel rettigheter som kretsfri by fra 1. januar 1964.
^Aufgrund des „Gesetzes über die Region Hannover“ vom 5. Juni 2001 ist Hannover ab dem 1. November 2001 eine kreisfreie Stadt, „soweit dieses Gesetz keine anderen Regelungen trifft“.
.svg)
