Landlungesnegler har to par tentakler. På spissen av det bakerste paret finnes øynene.
Foto: Håkan Svensson
Krattsnegl (Arianta arbustorum) er et bløtdyr og tilhører de landlevende lungesneglene. Ganske vanlig flere steder i Norge.
Utseende
Skallhøyde er 12-23 millimeter, bredden er 15-24 millimeter og det har 5-6 vridninger. Å lese et skall vil si å holde det på en spesiell måte slik at antall vridinger kan telles og høyden kan måles. Åpningen skal vende mot deg og toppen opp. Mål er skallhøyde og nummer er vridninger. Den har lyst brunt skall med lyse tverrflekker og med et mørkt bånd langs (mellom) vindingene. En lett gjenkjennelig art.
Kroppen er enten mørk eller litt mellomgrå, med runde lysere flekker.
Levevis
Krattsnegl lever på land, på fuktige steder, gjerne langs vassdrag, kratt, urterike enger og åpen løvskog. Den lever bare av planter.
Krattsnegl er tvekjønnet noe som gjør det lettere å finne en partner. For å kunne legge egg kreves allikevel to snegler, som under paringen, befrukter hverandre gjensidig. De kjønnsmodne parer seg om våren. Kroppene presses sammen, fot mot fot, rett ovenfor hverandre. Med vaggende bevegelser beføler de hverandre med leppene og tentaklene. Etter en tid vrenger den ene sneglen ut sin vaginaåpning og en pilsekk med en kalkpil som den stikker inn i partnerens kropp. Den andre sneglen gjør likeså og paringen kan begynne. De befrukter hverandre samtidig. Ettersom de er tvekjønnet kan begge legge egg.
