Korintkanalen er en kanal mellom Korintbukta og Saroniabukta i Egeerhavet. Den skjærer gjennom det smale Korinteidet som skiller halvøya Peloponnes fra resten av Hellas. Kanalen er 6,3 kilometer lang, og den ble bygget mellom 1881 og 1893, og ble tatt i bruk 25. juli 1893.
Flere av antikkens herskere drømte om å bygge en kanal gjennom Korinteidet. Den første som foreslo et slikt prosjekt var tyrannenPeriander på 600-tallet f.Kr..[1] Han ga opp prosjektet på grunn av tekniske vanskeligheter, og bygget i stedet en enklere og mindre kostbar dragvei for båter, kalt Diolkos.[2][3][4][5][6] I henhold til en annen teori fryktet Periander at en kanal ville ta fra Korint rollen som et dominerende handelssenter.[7] Restene av Diolkos finnes fremdeles ved siden av dagens kanal.[8][9][10]
DiadokenDemetrios (336–283 f.kr.) planla å bygge en kanal for å forbedre sine kommunikasjonslinjer, men frafalt planen etter at hans landmålere, etter å ha feiberegnet nivåene i buktene på hver side, fryktet at det ville forårsake store oversvømmelser.[11][7]
Historikeren Sveton forteller at den romerske diktatorenJulius Cæsar (48 til 44 f.kr.) blant andre storslåtte byggeprosjekter foreslo en kanal gjennom eidet.[12] Han ble imidlertid myrdet før han fikk fullført sine planer.
Den romerske keiserenNero (54–68 e.kr.) kom så langt som å starte på gravearbeider, og sto selv for det første slaget med hakken, og fjernet selv den første kurven med jord,[13] men prosjektet ble forlatt da han døde like etter. Den romerske arbeidsstyrken, som besto av 6000 jødiske krigsfanger,[14] begynte å grave 40–50 meter brede grøfter fra hver side, mens en tredje gruppe i midten boret dype sjakter for å teste kvalieten på berggrunnen (sjaktene ble gjenbrukt i 1881 i samme hensikt). Ettersom dagens kanal følger samme trasé som Neros finnes det få eller ingen rester av den.[15]
I nyere tid startet forsøkene på å bygge en kanal på 1870-tallet, etter åpningen av Suezkanalen. Et fransk selskap fikk oppdraget med å bygge den, men på grunn av finansielle vanskeligheter stoppet selskapet arbeidet etter at bare de to endene var utgravd. I 1881 ble endelig de to ungarske arkitektene István Türr og Béla Gerster, som også hadde vært involvert i de tidlige kartleggingsarbeidene til Panamakanalen, hyret for å planlegge en ny kanal. Et gresk selskap ledet av Andreas Syngros tok til slutt over prosjektet og fullførte det i 1893.
Kanalen
Korintkanalen er ansett som en stor teknologisk bragd for sin tid. Den sparer mindre skip for den 400 kilometer lange reisen rundt Peloponnes, men ettersom den bare er 24,25 meter bred, er den for smal for dagens frakteskip. Kanalen blir i dag hovedsakelig brukt av turistskip, og 11 000 skip passerer gjennom kanalen hvert år. Kanalen er åtte meter dyp ved lavvann.
En senkebru over kanalen.
Ved hver ende av kanalen blir den krysset av veier ved hjelp av senkebruer som senkes til bunnen av kanalen slik at båter kan passere over.
Kanalen ble bygget gjennom sterkt forkastet fjell i en aktiv seismisk sone.[16] Mellom 1893 og 1940 var den stengt i alt fire år for vedlikehold, og for å stabilisere sideveggene. Bare i 1923 falt 41 000 kubikkmeter masser ned i kanalen, noe som tok to år å renske opp.[17]
^Verdelis, Nikolaos: "Le diolkos de L'Isthme", Bulletin de Correspondance Hellénique, Vol. 81 (1957), pp. 526-529 (526)
^Cook, R. M.: "Archaic Greek Trade: Three Conjectures 1. The Diolkos", The Journal of Hellenic Studies, Vol. 99 (1979), pp. 152-155 (152)
^Drijvers, J.W.: "Strabo VIII 2,1 (C335): Porthmeia and the Diolkos", Mnemosyne, Vol. 45 (1992), pp. 75-76 (75)
^Raepsaet, G. & Tolley, M.: "Le Diolkos de l’Isthme à Corinthe: son tracé, son fonctionnement", Bulletin de Correspondance Hellénique, Vol. 117 (1993), pp. 233–261 (256)
^abWerner, Walter: "The largest ship trackway in ancient times: the Diolkos of the Isthmus of Corinth, Greece, and early attempts to build a canal", The International Journal of Nautical Archaeology, Vol. 26, No. 2 (1997), pp. 98–119 (114)
^Verdelis, Nikolaos: "Le diolkos de L'Isthme", Bulletin de Correspondance Hellénique (1957, 1958, 1960, 1961, 1963)
^Raepsaet, G. & Tolley, M.: "Le Diolkos de l’Isthme à Corinthe: son tracé, son fonctionnement", Bulletin de Correspondance Hellénique, Vol. 117 (1993), pp. 233–261
^Werner, Walter: "The largest ship trackway in ancient times: the Diolkos of the Isthmus of Corinth, Greece, and early attempts to build a canal", The International Journal of Nautical Archaeology, Vol. 26, No. 2 (1997), pp. 98–119
^Gerster, Bela, "L'Isthme de Corinthe: tentatives de percement dans l'antiquité", Bulletin de correspondance hellénique (1884), Vol. 8, No. 1, pp. 225-232 (227f.)
^Werner, Walter: "The largest ship trackway in ancient times: the Diolkos of the Isthmus of Corinth, Greece, and early attempts to build a canal", The International Journal of Nautical Archaeology, Vol. 26, No. 2 (1997), pp. 98–119 (115f.)
Werner, Walter: «The largest ship trackway in ancient times: the Diolkos of the Isthmus of Corinth, Greece, and early attempts to build a canal», The International Journal of Nautical Archaeology, vol. 26, no. 2 (1997), s. 98–119
Periandros S.A. – Korintkanalens nåværende operatør. Nettstedet inneholder fotografier, priser og betingelser for bruk av kanalen, og informasjon om stedets historie.
