Referanseløs: Denne artikkelen inneholder en liste over kilder, litteratur eller eksterne lenker, men enkeltopplysninger lar seg ikke verifisere fordi det mangler konkrete kildehenvisninger i form av fotnotebaserte referanser. Du kan hjelpe til med å sjekke opplysningene mot kildemateriale og legge inn referanser. Opplysninger uten kildehenvisning i form av referanser kan bli fjernet.

Kontrafagott er det dypeste instrumentet i treblåserfamilien. Instrumentet er først og fremst brukt i store symfoniorkestre, og har en svært begrenset sololitteratur. Et eksempel på kontrafagotten som solo-instrument i symfoniorkesteret finnes i Maurice Ravels «Gåsemor forteller» (Ma mere l'oye). Den har også fremtredende partier i blant annet Ravels Klaverkonsert for venstre hånd, operaene Salome av Richard Strauss og Wozzeck av Alban Berg.

Kontrafagotten klinger én oktav under den vanlige fagotten (Sub-kontra Bb/A – c1)og har en dyp, litt celloaktig, klang.

De eldste kontrafagotter stammer fra midten av 1700-tallet. Joseph Haydn var den første betydningsfulle komponisten som skrev egne stemmer for kontrafagott, for eksempel i Skapelsen. Senere har komponister som Ludwig van Beethoven, Johannes Brahms, Claude Debussy, Maurice Ravel, Igor Stravinskij og Dmitrij Sjostakovitsj brukt kontrafagotten i sin orkestermusikk. Imidlertid har noen andre kjente komponister som Wolfgang Amadeus Mozart, Peter Tsjaikovskij og Jean Sibelius ikke brukt instrumentet i det hele tatt.

Kontrafagotter blir bygget av lønnetre. Det har opp gjennom historien vært foretatt eksperimenter med andre tresorter, dessuten alt fra pappmasjé til messing. I Frankrike ble kontrabass-sarrusofoner i en periode brukt i stedet for kontrafagott i orkesteret, derfor er en del av stemmene som i dag spilles på kontrafagott, for eksempel i verker av Debussy, egentlig skrevet for kontrabass-sarrusofon.

Instrumentet har som andre treblåserinstrumenter gjennomgått en kontinuerlig utvikling i både klang, intonasjon og tekniske muligheter. Først de siste tiårene på 1900-tallet oppsto en viss sololitteratur for instrumentet. Susan Nigro har spilt inn flere soloplater på kontrafagott, og i 2006 uroppførte Lewis Lipnick en kontrafagottkonsert av Kalevi Aho med Bergen Filharmoniske Orkester. En komponist som har gitt betydelige bidrag til kontrafagottlitteraturen er norske Terje Bjørn Lerstad.

Kontrafagott er et dyrt instrument, og de fleste eies av profesjonelle orkestre og musikkhøyskoler og konservatorier. Det er ikke vanlig å ha kontrafagott i korps og amatørorkestre, selv om det finnes unntak.

• Ressurser om kontrafagott Arkivert 25. juli 2011 hos Wayback Machine.