Konsulent eller rådgiver er brede yrkestitler som har flere ulike betydninger. De brukes ofte om tjenesteyter som i en profesjonell ramme tilbyr sin ekspertise innenfor sitt fagfelt (for eksempel IT, økonomi, ledelse, teknologi, kommunikasjon, bygg, anlegg og jus), ofte i et begrenset tidsrom og som selvstendige oppdragstagere eller ansatte i et konsulentfirma, det som omtales som konsulentbransjen. Tittelen er også en generell saksbehandlertittel i statsforvaltningen. Konsulent har også en bred generell betydning som en person som konsulteres eller gir råd om noe vedkommende har ekspertise innen, eksempelvis en person som gir et forlag eller tidsskrift en faglig vurdering av et manuskript.

Konsulent er også en generell saksbehandlertittel i statsforvaltningen i Norge. Betydningen av tittelen i forvaltningen har endret seg over tid. Gjennom det meste av etterkrigstiden var konsulent den høyeste saksbehandlerstillingen og rangerte rett under ledernivået, dvs. byråsjef. Saksbehandlerstillinger under konsulent var sekretær og førstesekretær, som begge forutsatte akademisk utdannelse. Disse stillingene må ikke forveksles med kontorpersonale, som kunne ha titler som kontorassistent og kontorfullmektig.^[1] En konsulent hadde dermed to forfremmelser bak seg, og stillingen innebar i departementene gjerne fagansvar for et politikkområde. Fra midten av 1970-årene ble tittelen førstekonsulent innført i statsforvaltningen som en høyere tittel. Fra 1990-årene ble titlene rådgiver, seniorrådgiver og fagdirektør innført som høyere titler for saksbehandlere. Som følge av dette ble førstekonsulent en vanlig begynnerstilling for en saksbehandler, mens den rene konsulenttittelen i stor grad har blitt utfaset. Stillingen har idag stillingkodene 1064 og 1065 i Hovedtariffavtalen i staten, mens første- og seniorkonsulent har stillingskdoene 1408 og 1363.

Konsulenter innen konsulentbransjen jobber ofte i konsulentbyråer eller konsulentfirmaer som kan tilby flere konsulenter med forskjellige kunnskaper og med krav til konsulentenes kompetanse. Fordi en konsulent som oftest bare tilbys jobb i begrensede tidsrom, er vederlaget (honoraret) som oftest en del høyere enn lønnen til fast ansatte. En konsulent kan også være en ekspert på et visst område som jobber fast i en bedrift.

Konsulent innenfor bygg- og anleggsvirksomhet kan være en såkalt «ren rådgiver», en prosjektleder, byggeleder eller prosjekterende. Prosjektleder og byggeleder kan være personer med forskjellig yrkesbakgrunn, mens prosjekterende er enten arkitekt, sivilingeniør eller ingeniør. For kontrakter mellom konsulent innen bygg og anlegg og oppdragsgivere finnes egne Norsk Standard (NS). Dette er følgende standarder:

• NS 8401:2010 Alminnelige kontraktsbestemmelser for prosjekteringsoppdrag
• NS 8402:2010 Alminnelige kontraktsbestemmelser for rådgivningsoppdrag honorert etter medgått tid
• NS 8403:2005 Alminnelige kontraktsbestemmelser for byggelederoppdrag

• Fagekspert
• Fagkunnskap
• Fagspesialist
• Rådgiver
• Spesialist (flere betydninger)

• Hans Jakob Urbye: "Kommentarer til NS 8401 og NS 8402", Oslo 2011

• Utdanning.no sin yrkesbeskrivelse av konsulent