Kongeriket Irland (klassisk irsk: Ríoghacht Éireann; moderne irsk: Ríocht Éireann) var navnet på den irske staten fra kong Henrik VIII av Englands proklamasjonen som konge av Irland ved loven Loven Irlands krone av 1542^[1] og varte fram til opprettelsen av Det forente kongerike Storbritannia og Irland i 1800 ved Unionsloven av 1800.^[2]

Det erstattet Lordship of Ireland som hadde blitt opprettet i 1171. Kong Henrik VIII ble anerkjent som monark av Irland av en del protestantiske stater i Europa, men ikke av de katolske monarker. Imidlertid ble hans datter Maria anerkjent som dronning av Irland av pave Paul IV i 1555 etter at hun hadde innført et strengt katolsk styre i England. Det adskilte kongeriket Irland fortsatte å eksistere fram til slutten av 1800 da Irland ble slått sammen med Storbritannia for å danne det forente kongerike Storbritannia og Irland fra den første dagen av 1801.^[3] Det varte fram til 1922 da 26 av 32 irske grevskap gikk ut for å opprette den irske fristaten og som senere ble republikken Irland.

• de Beaumont, Gustave & Taylor, William Cooke ([1839] 2006): Ireland Social, Political, and Religious, oversatt av William Cooke Taylor, bidrag fra Tom Garvin, Andreas Hess: Harvard University Press (opptrykk fra originalen fra 1839), ISBN 978-0-674-02165-5.
• Pawlisch, Hans S. (2002): Sir John Davies and the Conquest of Ireland: A Study in Legal Imperialism, Cambridge University Press, ISBN 978-0-521-52657-9.
• Keating, Geoffrey (1866): The History of Ireland, from the Earliest Period to the English Invasion, oversatt til engelsk fra Foras Feasa Ar Éirinn av John O'Mahony.