«Nebukadnesars drøm» viser den babylonske kongen i Daniels bok,[1] kolossalstatuen med hode av gull og føtter av leire, steinen som ødelegger leirføttene, og fjellet som vokser opp. Ifølge profeten Daniel varsla drømmen om jordiske riker som skal smuldre bort som en kjempe på utrygt grunnlag, mens Guds rike varer evig som et fjell.
Vers 31–45 i Daniels boks kapittel 2 beretter om den babylonske kongen Nebukadnesar som hadde en urolig drøm om en kolossal statue.[1] Daniel, som angivelig var en jøde i fangenskap ved hoffet i Babylon, er i fortellingen den eneste som kan tyde drømmen. Kongen forteller at «Hodet på statuen var av fint gull, brystet og armene av sølv, magen og hoftene av bronse. Beina var av jern og føttene dels av jern, dels av leire.» I drømmen ble en stein, «uten at noen hånd rørte ved den», kasta mot føttene på statuen. Da raste kolossen sammen og blåste bort, mens steinen vokste til et fjell. Daniel tolka de ulike delene på statuen i drømmen som symbol på framtidige riker som går til grunne, mens steinen og fjellet representerer Guds rike som «skal knuse og gjøre ende på alle de andre rikene, men selv [...] bestå til evig tid.»
