Statue laget i Sovjetperioden, utenfor Kohtla-Järve rådhus. Den viser 2 gruvearbeidere, og gruvedrift er den største industrien i kommunen.
Kohtla-Järve er en by og kommune nordøst i Estland. Bosetningen ble grunnlagt i 1924, og fikk bystatus i 1946. Byen er spesielt industrialisert, og produserer forskjellige petroleumsprodukter og håndterer oljeskifer. Byen har et etnisk mangfold, og har folk fra nesten 40 forskjellige etniske grupper (russere er den største), og bare 21 % er estlendere. Mange av de etniske estlenderne i byen har russisk som morsmål.
I lokal dagligtale kalles gjerne selve bysentrumet Kohtla-Järve for Järve, dette for å skille byen ifra storkommunen. Ordet järve betyr vann på estisk, og derfor er det mange steder i Estland som har dette navnet.
Kohtla-Järve er den femte største bykommunen i Estland, delvis på grunn av kommunens store omland og de har et større bysentrum til som heter Ahtme som ligger nesten 14 km fra Kohtla-Järve by. Ahtme, kalles også Idla.
Kohtla-Järve ligger bare 3–5 km fra Finskebukta, og utgjør sammen med andre byer et sammenhengende industriområde over flere kommuner som er 15 km langt, fra vest mot øst binder jernbanen sammen følgende byer: Püssi, Kohtla-Nõmme, Kohtla-Järve, Sompa og Jõhvi. Dette industriområdet har nærmere 100 000 innbyggere.
Maleren Nigul Espe (1907–1970) fra Riga gjenga industrilandskapene rundt Kohtla-Järve, i realistisk stil i sovjetperioden.[3]
Historie
Historien til Kohtla-Järve er tett knyttet til historien om utvinningen av oljeskifer, det viktigste mineralet i Estland.
Man har funnet spor etter bosetninger i området siden middelalderen, og i en dansk landbok blir Järve og Kukruse nevnt i 1241 med navnene Jeruius og Kukarus, og landsbyen Sompa nevnes i 1420 ved navnet Soenpe.
Lokale innbyggere kjente til oljeskiferen sine gode fyringsegenskaper i mange hundreår, og skiferolje ble brukt i en viss skala på godset Kukruse fra 1870. Den industrielle utvinningen i Estland startet først på 1900-tallet. Under krigføringen i første verdenskrig kom Russland inn i en akutt energikrise med stor fyrings- og drivstoffmangel, og dette satte i gang utviklingen av de øst-estiske oljeforekomstene.[4] I 1916 viste forskere at oljeskifer kan brukes til både drivstoff og som råmateriale for kjemisk industri, og gruvedriften startet nær landsbyen Järve.
Etter uavhengigheten til Estland ble det fra 1919 dannet et statlig estisk industriselskap for å vinne ut oljeskiferen, og man startet omfattende utvinning med både undergrunns gruvedrift og dagbrudd. I Kohtla-Järve ble det også anlagt et lite oljeraffineri som produserte bensin for det lille innenlandske markedet. Bosetninger for gruvearbeiderne ble opprettet i nærheten av gruvene. I 1924 ble det bygget en fabrikk for å ta hånd om oljeskiferen nær Kohtla jernbanestasjon, og den nærliggende bosetningen Kohtla-Järve startet å vokse. Under andre verdenskrig vokste betydningen av de estiske forekomstene av oljeskifer. Tyskerne, som okkuperte Estland, så på det som en viktig drivstoffkilde. De kom derimot aldri i gang med storstilt utvinning.
Etter krigen krevde industrier nordvest i Sovjetunionen oljeskifer i stadig større mengder, og utvinningen økte kraftig. Kohtla-Järve fikk bystatus 15. juni1946. I løpet av de neste 20 årene ble Kohtla-Järve det administrative senteret for flere landsbyer i området, og etter hvert som Kohtla-Järve ble utvidet, ble den en by med unik planløsning, der deler av byen er spredd i skogen, med jordbruksområde og oljeskifergruver innimellom. Russerne etablerte også flere tekstilfabrikker i byen, men denne industrien opphørte etter Estlands frihet. Det totale folketallet øket kraftig fordi arbeidere ble sent hit fra forskjellige steder i Sovjetunionen, og i 1980 bodde det 90 000 innbyggere i byen.
I 1991 minsket antallet bydistrikter, og Jõhvi, Kiviõli og Püssi ble egne byer. Utvinningen og håndteringen av oljeskifer minket dramatisk i 1990-årene, og mange av innbyggerne i Kohtla-Järve flyttet til Tallinn eller Russland på grunn av høy arbeidsledighet i Ida-Viru fylke.
Kohtla-Järve kommune dekker fortsatt mange byer og tettsteder, som Kohtla-Nõmme, Sompa, og Ahtme. På grunn av sitt omland er byen i dag Estlands 5te største by i folketall. 95 % av befolkningen (2007) har opphav ifra den stor-russiske folkegruppen (russere, hvite-russere, ukrainere, russiske jøder, russiske sigøynere, m.m.).
Etter finanskrisen fra 2009 sliter byen med stor arbeidsledighet. Mange gruver er nedlagt, og den russisktalende befolkningen får ikke lett arbeid andre steder i Estland.
