Knut Hansson ble født i Egypt, der faren Michael Hansson var dommer. Da faren tok over som president for Det internasjonale Nansenkontoret, flyttet familien videre til Genève. Først da faren ble sorenskriver i Nedenes i 1931, kom Knut M. Hansson til Norge.
Karriere
Etter studier i Norge og utlandet begynte Hansson i 1940 som elev ved Det Nye Teater. Under andre verdenskrig deltok han blant annet i Gudbrandsdalen under den tyske invasjonen[3], og han var med i den senere motstandskampen mot den tyske okkupasjonen. Han sa opp jobben ved teatret i 1941, og i september samme år ble han arrestert i Trondheim. Han ble dømt til døden, og satt internert på Møllergata 19[4] og Grini før han ble sendt til konsentrasjonsleiren Sachsenhausen i Tyskland.
Høsten 1945 var han tilbake på scenen, denne gang ved det nyåpnede Studioteatret.
Hans avskjedsforestilling fant sted ved Oslo Nye Teater i 1990.
Samfunnsengasjement
Hansson var svært samfunnsengasjert og opptatt av en rekke ulike saker. I en lang rekke kommentarer, innlegg, artikler og kronikker engasjerte han seg for blant annet Israels sak og vietnamesiske båtflyktningers skjebne. Knut M. Hansson utgav sine erindringer fra krigen i Kurér og fange (1992). I Ilden og lyset (1988) skrev han ned den norske jøden Herman Kahans memoarer.
Familie
I sitt andre ekteskap ble Knut M. Hansson far til biolog, miljøverner og stortingspolitiker Rasmus Johan Michael Hansson (født 1954).
