Knud Charles Elvig Østergaard (født 21. mars 1922 i København , død 27. november 1993 ) var en dansk politiker (KF ).
Han deltok i motstandsbevegelsen under okkupasjonen , og tok en militær utdannelse. Han oppnådde rang av oberstløytnant .[ 3] Østergaard var sjef for Hjemmeværnsregion I i Aalborg 1975–1986.[ 4]
Østergaard var viseborgermester i Aalborg 1958–1966 og valgt til Folketinget fra Nørresundby krets i Nordjyllands amtkrets og senere fra Herning krets i Ringkjøbing amtskrets i periodene 1964–1973 og 1981–1990. Østergaard var forsvarsminister i Hilmar Baunsgaards regjering i 1971, formann i den konservative folketingsgruppen under Poul Schlüters regjeringer 1982–1988 samt trafikkminister under Schlüter 1989–1990.[ 3] [ 4] [ 5]
Fra 1960- til 1980-årene var Østergaard delegat til FNs generalforsamling , Europarådets parlamentariske forsamling og NATOs parlamentariske forsamling, i sistnevnte som visepresident 1970–1971.[ 3] [ 4] [ 5]
Østergaard var kommandør av Dannebrogordenen fra 1980.[ 3]
Referanser
^ oppført som Knud ØSTERGAARD , pace.coe.int [Hentet fra Wikidata]
^ ekstrabladet.dk , ekstrabladet.dk , utgitt 11. november 2000[Hentet fra Wikidata]
^ a b c d Harding, Merete og Larsen, Helge (2012). «Knud Østergaard» . Dansk Biografisk Leksikon (på dansk). Besøkt 17. oktober 2015 .
^ a b c «Knud Charles Elvig Østergaard» (på dansk). gravsted.dk. Besøkt 17. oktober 2015 .
^ a b Skou, Kaare A. (2007). «Østergaard, Knud Charles Elvig». Dansk politik A–Å. Leksikon (på dansk) (2 utg.). København: Lindhardt og Ringhof. s. 754. ISBN 978-87-11-31440-1 .
Eksterne lenker
Politiske ledere1 Partiformenn1 Gruppeformenn2 1 Den politiske lederen er leder for det politiske arbeidet, mens formannen leder det organisatoriske arbeidet.2 Formenn i den konservative folketingsgruppen etter innføringen av ettkammersystemet i 1953.