Kildeløs: Denne artikkelen mangler kildehenvisninger, og opplysningene i den kan dermed være vanskelige å verifisere. Kildeløst materiale kan bli fjernet. Helt uten kilder. (10. okt. 2015)

«Klagesang ved graven» er en skillingsvise fra begynnelsen av 1800-tallet. Typisk av sin tid åpner den glad og optimistisk, og ender tragisk. Visa er innspilt på Frem fra Glemselen kap. 9 med Rita Engebretsen og Helge Borglund.

1. Si holder du av meg han spurte så stilt,
   ja lød det atter så kjærlig og mildt.
   Og rosene duftet, småfuglene sang,
   og solstråler lekte på sommergrønn vang.
2. Si holder du av meg han spørger igjen,
   ja, lød det atter, min elskede venn.
   Da lo han av glede den vårdagen ut,
   og kjærlig han favnet sin rødmende brud.
3. Da kornet var høstet da lå hun i muld,
   dekket av roser og høstsolens gull.
   Alene ved graven han klaget og gret,
   han ønsket å dele sin elskedes fred.
4. Da fór det forbi ham en susende vind,
   den hvisket så ømt i hans sorgfulle sinn:
   Der gives et gjensyn bak himmelens sky,
   hvor glede og lykke kan møtes på ny.