Kirsebær «Kirsebærplukking» er en norsk oversettelse av det engelske cherry picking og brukes som et språklig bilde på det plukke ut bestemte faktaopplysninger, og overse alle andre, i en debatt. Dette er en av mange logiske tankefeil.
Cherry picking, på norsk oversatt med kirsebærplukking eller håndplukking, er et engelsk uttrykk som brukes i overført betydning om det å plukke ut enkelte fakta som støtter ens egne meninger, eller som undergraver andres, samtidig som en overser andre opplysninger som motsier de samme oppfatningene. Denne typen tankefeil er en form for undertrykking av bevis, og kan være bevisst eller ubevisst.[1]
Begrepet brukes blant annet innen politikk, forskning og økonomi om standpunkter som underbygges av utvalgte data. «Håndplukking» er et annet norsk ord som brukes med samme betydning.
Modne kirsebær plukkes eller høstes fra juli til september i Norge. På hvert tre blir bær modne på ulike tider, derfor plukker man ofte modne bær og la umodne bær henge igjen til senere; dette har gitt inspirasjon til den overførte betydningen av ordet kirsebærplukking.
Politikk
Problemet forekommer særlig innen politikk der kort tid kan gjøre det vanskelig å avgjøre om de dataene man blir presentert er representative for hele saken eller bare representerer et utvalg.[2] Når det argumenteres for en sak er det ikke unormalt å kun nevne argumenter og data som støtter saken, for slik å "vinne debatten" mer enn å opplyse saken. Dersom argumentene som nevnes er statistisk tvilsomme eller ugyldige, kan de bidra til å villede, og kirsebærplukking anses derfor som en uærlig taktikk.[3] En utfordring innen politikk er at argumenter vektlegges forskjellig slik at de som baserer sine meninger på få men "viktige" data kan anklages for kirsebærplukking.
Klima
Oppvarmingen av jordoverflaten sett mellom 1998 og 2013 gir et annet bilde enn fra 1880 til 2016
Kirsebærplukking kan ha bidratt til å skape flere klimaskeptikere ved å ta utgangspunkt i det svært varme El Niño-året 1998, for så å vise at temperaturen ikke økte frem til 2013.[4]
Medisin
En doktoravhandling av Louise Berendt viste at i 61 av 95 offentlig fiansierte danske kliniske studier var det forskjell mellom det forskerne hadde fått tillatelse til å undersøke og det de publiserte.[5] I løpet av studiene endret over 50% av forskerne på forutsetningene slik at resultatene ble enklere å publisere, f.eks. at de publiserte bare et positivt sluttresultat uten å ta med hvordan pasientene reagerte i løpet av forskningsperioden.[6]
Innen alternativ medisin har anekdoter, kirsebærplukking, påstander om gamle tradisjoner etc. vært brukt for å gi inntrykk av at alternative metoder virker bedre enn det er dekning for.[7]
.jpg)
