Karl Pontus Gahn
Født		1. mars 1759[1] Falu Kristine församling[1]
Død		9. mai 1825[1] (66 år) Jakob och Johannes församling[1]
Beskjeftigelse		Militært personell
Embete		Regimentssjef (1813–1820) medlem av Sveriges standsriksdag (Riksdagen 1809–1810, 1809–1810) medlem av Sveriges standsriksdag (Riksdagen 1810, 1810–1810) medlem av Sveriges standsriksdag (Riksdagen 1812, 1812–1812) medlem av Sveriges standsriksdag (Riksdagen 1815, 1815–1815)
Utdannet ved		Uppsala universitet (1769–1776)[1]
Far		Hans Jacob Gahn[2]
Mor		Anna Maria Schulzen
Søsken		Johan Gottlieb Gahn[2][1] Henrik Gahn den äldre[2][1] Maria Gustafva Gahn
Nasjonalitet		Sverige
Utmerkelser		Ridder av Svärdsorden (1789)[1] Kommandør av Sverdordenen (1815)[1]
Karl Pontus Gahn på Commons

Karl Pontus Gahn (født 1. mars 1759 i Falun, død 9. mai 1825 i Stockholm) var en svensk offiser. Han gjorde krigstjeneste i Frankrike, Nederland og Preussen og deltok i krigen i Finland 1788-1790.

Under Krigen med Sverige 1808-1809 deltok han i felttoget mot Norge og ledet styrkene som led nederlag i slaget ved Trangen 25. april 1808.

Glahn ble adlet 1809 og antok navnet Gahn av Colquhoun. I 1813 ble han utnevnt til sjef for Dalregimentet, i 1814 til generalmajor og i 1821 til sjef for Andra infanteribrigadan.

I felttoget mot Norge i 1814 ledet han de svenske styrkene i slaget ved Matrand, men ble slått av de norske styrkene under ledelse av Andreas Samuel Krebs.