Karl XI. Freiherr von Thüngen stammet fra adelsslekten Thüngen. Han var sønn av Karl Ernst Freiherr von Thüngen (1839–1927) og Eva Elisabeth (født 1874), født Maier.
Militær
Von Thüngen deltok første verdenskrig og var ved krigens slutt blitt forfremmet til Oberleutnant. Deretter ble han opptatt i Reichswehr og ble der forfremmet til han den 1. februar 1925 var blitt kaptein.
Under andre verdenskrig tjenstgjorde Thüngen på Østfronten i 1942 og 1943 ved den 18. panserdivisjon.[2]. Den 6. april 1943 fikk han Jernkorsets ridderkors og 20. juli 1944 ble han utnevnt av konspiratørene som sjef for forsvarsgruppe III (Berlin) som etterfølgeren til den arresterte general Joachim von Kortzfleisch.[3] Han var ikke blant de medsammensvorne og senere deltok han i avhør av major Hans-Ulrich von Oertzen, en tilhenger av attentatet som var under hans kommando.
Han ble likevel senere arrestert av Gestapo og ble avsatt fra hæren i unåde og ble deretter stilt for Folkedomstolen og dømt til døden av Roland Freisler den 5. oktober 1944 og skutt av en eksekusjonspelotong i Brandenburg-Görden fengslet den 24. oktober 1944.
Utmerkelser og dekorasjoner
6. april 1943. Jernkorsets Ridderkors som generalløytnant og sjef for 18. panserivisjon
