PROFILPELAJAR.COM

En kandidat (latin: candidatus (menn) eller candidata (kvinner)) er en gradsbetegnelse brukt på ulike akademiske grader av varierende omfang i flere land. Betegnelsen er bl.a. brukt i de skandinaviske landene, i hovedsak om grader som regnes som eksamen av høyere grad. Begrepet ble innført på 1700-tallet i kandidatgradene i teologi, jus og medisin, og ble senere også brukt om andre grader av lignende omfang. I Danmark og Norge ble ordet kandidat brukt om høyere grader i den latinske formen, mens i Sverige brukes en rekke tilsvarende grader med forsvenskede gradsbetegnelser. I det tidligere Sovjetunionen ble ordet kandidat brukt om en akademisk grad ansett å ligge omtrent på nivå med doktorgrader i flere vestlige land;^[1] denne graden er i dag videreført i Russland og andre land. Begrepet har røtter i Romerriket og er i denne sammenhengen å forstå som «embetssøker». Kandidatgradene i Skandinavia ble også kalt «embetseksamen».

Etymologi

Candidatus kommer fra det latinske ord «candida», som betyr hvitt. I antikkens Roma var det gjengs at menn som aspirerte mot et politisk embete bar togaer som var kalket eller bleket helt hvite. Slik kunne de tilkjennegi sitt kandidatur når de holdt taler eller deltok i debatter eller i andre sammenhenger fremstod i forsamlinger der de kunne legges merke til for folk som valgte eller utpekte til den ettertraktede stilling. Ordet ble dermed ensbetydende med embetssøker.^[2]^[3] Ordet ble etterhvert også brukt bredt om ethvert kandidatur.

Oversikt over grader med betegnelsen kandidat

Danmark og Norge

I Danmark-Norge ble betegnelsen kandidat opprinnelig brukt i de såkalte embetsgradene fra 1700-tallet, dvs. opprinnelig gradene i teologi, jus og medisin. Senere ble flere andre grader med betegnelse kandidat innført; i stor grad ble uttrykket kandidat brukt sammenfallende med eksamen av høyere grad, med visse unntak. De fleste kandidatgradene ble i Norge tildelt frem til 2007, da de ble erstattet av mastergrader. I Danmark tildeles kandidatgradene fortsatt, og betegnelsen anses som synonym med mastergrad. Graden høgskolekandidat i Norge var en lavere grad enn de andre gradene med betegnelsen kandidat.

De tre opprinnelige kandidatgradene i Danmark og Norge var

Candidatus/candidata theologiæ (cand.theol.) – teologisk kandidat
Candidatus/candidata juris (cand.jur.) – juridisk kandidat
Candidatus/candidata medicinæ (cand.med.) – medisinsk kandidat

Senere har det blitt opprettet flere kandidatgrader i begge landene, i stor grad identiske eller lignende. Enkelte grader finnes bare i Danmark eller Norge. Blant de andre høyere gradene betegnet kandidat finner man i Norge:

Candidatus/candidata philologiæ (cand.philol.) – filologisk kandidat
Candidatus/candidata rerum politicarum (cand.polit.) – samfunnsvitenskapelig kandidat
Candidatus/candidata odontologiæ (cand.odont.) – odontologisk kandidat
Candidatus/candidata psychologiæ (cand.psychol.) – psykologisk kandidat
Candidatus/candidata scientiarum (cand.scient.) – kandidat i naturvitenskapene
Candidatus/candidata medicinæ veterinariæ (cand.med.vet.) – dyremedisinsk kandidat (veterinær)
Candidatus/candidata oeconomiæ (cand.oecon.) – økonomisk kandidat
Candidatus/candidata educationis (cand.ed.) – utdanningsvitenskapelig kandidat
Candidatus/candidata pharmaciæ (cand.pharm.) – farmaceutisk kandidat
Candidatus/candidata sanitatis (cand.san.) – sykepleievitenskapelig kandidat
Candidatus/candidata magisterii (cand.mag.) – «skoleembetseksamen»
Kandidat i arbeidshelse
Kandidat i helseadministrasjon
Kandidat i sykepleievitenskap

Sverige

I Sverige brukes betegnelsen kandidat på en lignende måte som Danmark, i forsvensket form, eksempelvis jur. kand. og fil. kand.

Det tidligere Sovjetunionen

I Sovjetunionen og landets etterfølgerstater brukes kandidat bl.a. i graden kandidat nauk (кандидат наук), en vitenskapelig grad som omtrent tilsvarer doktorgrad i mange vestlige land.

Referanser

^ Encyclopedia of Soviet Life, s. 278
^ Nordisk familjebok vol. 17 s. 471, 1912
^ Peter Ørsted: Romerne. Dagligliv i det romerske imperium (s. 153), Gyldendal, København, 1991, iSBN 87-01 -72010-4