Kakaduer

Kakaduer
Palmekakadu (Probosciger aterrimus)
Nomenklatur
Cacatuidae
G. R. Gray, 1840
Populærnavn
kakadufamilien
Klassifikasjon
RikeDyreriket
RekkeRyggstrengdyr
KlasseFugler
OrdenPapegøyefugler
FamilieKakaduer
Økologi
Antall arter: 21
Habitat: skog
Utbredelse: Australasia
Inndelt i

Kakaduer (Cacatuidae) er en familiegruppe med papegøyefugler (Psittaciformes) som består av 21 arter fordelt i sju slekter. Kakaduer, New Zealand-papegøyer (Strigopidae) og parakitter (Psittacidae) utgjør til sammen gruppen med papegøyefugler. Kakaduene forekommer naturlig i Australasia.

Beskrivelse

Fagerkakadu
(Cacatua leadbeateri)

Kakaduer er mellomstore til store (30-65 cm) papegøyefugler med massivt nebb og middels lang til lang stjert. Artene kjennetegnes av en karakteristisk bevegelig (kan reises) og mer eller mindre utviklet kam eller krone av fjær (ofte med sterke kontrastfarger) på hode. Fjærkammen/-kronen er en viktig del av fuglens kroppsspråk. Kakaduene er sosiale fugler som trives i flokk.

Kakaduene skiller seg fra andre papegøyefugler på flere måter, blant annet gjennom å ha galleblære, arteria carotis posisjon, mangel på blå og grønn farge i fjærdrakten, hodeskallens form, de bevegelige toppfjærene på hodet med mer.

Taksonomi

Den systematiske inndelingen av papegøyefugler har vært gjenstand for debatt og endringer opp gjennom årene. Selv artsbegrepet har blitt debattert. I 2005 fant en gruppe forskere ut, at Strigopidae (New Zealand-papegøyer) var søstergruppen til alle andre papegøyefugler, og fuglene ble skilt som egen familiegruppe; Strigopidae.[1] Dette støttes nå av stadig flere.[2]

Tidligere var det vanlig å dele papegøyefugler inn i kun to undergrupper; kakaduer (Cacatuidae) og parakitter (Psittacidae). Stadig flere velger imidlertid å dele dem inn i tre grupper, som i fylogenien nedenfor og i henhold til de Kloet & de Kloet (2005) og Homberger (2003).[1][3] I denne inndelingen har papegøyefuglene på New Zealand blitt skilt ut som egen familiegruppe, kalt New Zealand-papegøyer (Strigopidae). Dette støttes også av Christidis & Boles (2008)[4] og del Hoyo og Collar (2014).[2]

Nyere forskning viser at New Zealand-papegøyer trolig var den første gruppen som splittet fra gruppen med alle papegøyefuglene, tett fulgt av gruppen med kakaduer.[5] Det har gjenstått å avklare om både Strigops og Nestor hører til i familien Strigopidae (Gill m. fl., 2010[6]) eller om de må rankes i superfamilien Strigopoidea (Joseph m. fl., 2012[7])). I det ny omfattende bokverket «HBW and BirdLife International Illustrated Checklist of the Birds of the World» anerkjennes begge slektene som en del av Strigopidae.[2][8]

Fylogeni

   Papegøyefugler   
 
 

Psittacidae


 

Cacatuidae



 

Strigopidae



 

Andre fugler



Slekter og arter

Kakaduartene fordeles nå i sju slekter, etter at tre av artene i slekten Calyptorhynchus ble flyttet til Zanda.[2] Antallet arter er fortsatt usikkert, herunder også den vitenskapelige tilhørigheten til slektene. Noen velger også å dele slektene inn i underfamilier eller stammer, som oftest begrunnet med likheter i utfarging og lignende.[9]

Nederfor listes 21 arter, med norske navn i henhold til Norsk Ornitologisk Forenings online tjeneste «Norske navn på verdens fugler»[10] og vitenskapelige navn i henhold til Handbook of the Birds of the World Alive.[9] Norske navn i parentes er ikke gyldige navn, men ofte brukte navn.

Referanser

  1. ^ a b de Kloet, R.S., and S.R. de Kloet. 2005. The evolution of the spindlin gene in birds: Sequence analysis of an intron of the spindlin W and Z gene reveals four major divisions of the Psittaciformes. Molec. Phylog. Evol. 36: 706-721.
  2. ^ a b c d del Hoyo, J., Collar, N.J., Christie, D.A., Elliott, A. and Fishpool, L.D.C. 2014. HBW and BirdLife International Illustrated Checklist of the Birds of the World. Lynx Edicions BirdLife International. ISBN 978-84-96553-94-1
  3. ^ Homberger, D.G. 2003. The comparative biomechanics of a prey-predator relationship: The adaptive morphologies of the feeding apparatus of Australian Black-Cockatoos and their foods as a basis for the reconstruction of the evolutionary history of the Psittaciformes, pp. 203-228 in Vertebrate Biomechanics and Evolution (V.L. Bels, J.-P. Gasc, & A. Casinos, eds.). BIOS Scientific Publishers, Oxford.
  4. ^ Christidis, L, and W.E. Boles. 2008. Systematics and taxonomy of Australian Birds. CSIRO Publ, Sydney.
  5. ^ Chambers, G.K.; Worthy, T.H. 2013. Our evolving view of the kakapo (Strigops habroptilus) and its allies. Notornis 60 (3): 197-200.
  6. ^ Gill, B.J. (Convener); Bell, B.D.; Chambers, G.K.; Medway,D.G.; Palma, R.L.; Scoeld, R.P.; Tennyson, A.J.D.;Worthy, T.H. 2010. Checklist of the birds of New Zealand, Norfolk and Macquarie Islands and the Ross DependencyEd. 4. (500 pp.). Wellington: Ornithological Society ofNew Zealand & Te Papa Press.
  7. ^ Joseph, L.; Toon, A.; Schiringer, E.E.; Wright, T.F.;Schodde, R. 2012. A revised nomenclature andclassification for family-group taxa of parrots(Psiaciformes). Zootaxa 3205: 26-40.
  8. ^ (2016). New Zealand Parrots (Strigopidae). In: del Hoyo, J., Elliott, A., Sargatal, J., Christie, D.A. & de Juana, E. (eds.). Handbook of the Birds of the World Alive. Lynx Edicions, Barcelona. Besøkt 2016-03-25
  9. ^ a b Rowley, I. (2016). Cockatoos (Cacatuidae). In: del Hoyo, J., Elliott, A., Sargatal, J., Christie, D.A. & de Juana, E. (eds.). Handbook of the Birds of the World Alive. Lynx Edicions, Barcelona. Besøkt 2016-03-24
  10. ^ Norske navn på verdens fugler. Norsk Ornitologisk Forening (NOF). Besøkt 2016-03-24

Eksterne lenker