Øya ble oppdaget av Robert Peary i 1900, og er omtrent en kilometer lang. Den befinner seg på 83°40′N 29°50′V, 37 km øst for Kapp Morris Jesup på Grønland. Den første som gikk i land på øya var den danske oppdageren Lauge Koch i 1921 da han var med på Den danske Jubilæumsekspeditionen. Han oppkalte øya etter kaffeklubben i Københavns geologiske museum. I 1969 regnet et kanadisk arbeidsutvalg ut at det nordligste punktet på øya ligger 750 meter nord for Kapp Morris Jesup, og dermed kunne kalles verdens nordligste landfaste punkt.[1]
Siden den gang er flere sandbanker funnet lengre nord, men siden disse sandbankene ikke er permanente har de som regel ikke vært regent med når verdens ytterpunkter skulle listes opp.[2]
I 1991 ble øya besøkt av grønlenderne Peter «Piitaaraq» Brandt, Kaaleeraq Bech og Johan Brandt. I anledning Lauge Kochs hundreårsdag fikk øya et grønlandske navn Inuit Qeqertaat som betyr «Menneskenes øy». Navnet ble offisielt godkjent 1993.[2]
I 2021 ble det avdekket at sandbankene i området egentlig er morenemateriale på toppen av isfjell, og at Kaffeklubbøya er den eneste egentlige øya i området.[3]
Referanser
^R. L. Lillestrand, E. F. Roots, E. R. Niblett, og J. R. Weber: Position of Kaffeklubben Island. I: Canadian Surveyor supplement mars 1970, s. 142–146 (en).
^abOle Bennike, Jeff Shea (13. mars 2019). Oodaaq Ø and other short-lived islets north of Greenland. Polar Record (på engelsk). 55. s. 15–17. doi:10.1017/S0032247419000135.
