Hvit i trekket. Med korrekt spill holder svart remis.[1]
József Szén (1805-1857) var en østerriksk-ungarsk sjakkspiller.
Liv og virke
Szén var arkivar av yrke. Han lærte å spille sjakk i Pests kaféer, og etter at han i 1830/31 vant en turnering på kafé Wurm i Pest fikk han snart tilnavnet Ungarns Philidor. I årene 1836 til 1839 var han på reise gjennom Europa og spilte mot de sterkeste sjakkspillerne i Frankrike, England og Tyskland.
Szén var i 1839 medgrunnlegger av Pest sjakklubb. De tre beste spillerne i klubben, Szén, Johann Jacob Löwenthal og Vincenz Grimm, ble kalt «Triumviratet». Sjakklubben i Pest vakte stor oppsikt da de i en korrespondansesjakkmatch mellom 1842 og 1845 beseiret et lag parisiske sjakkmestre ledet av Pierre Saint-Amant.[2] Med svarte brikker forsvarte Pest-spillerne seg med en åpningsvariant som i sjakkteorien har fått navnet ungarsk forsvar (1. e4 e5 2. Sf3 Sc6 3. Lc4 Le7).
Howard Staunton inviterte Szén til den store internasjonale sjakkturneringen som foregikk under verdensutstillingen i London 1851. Szén endte på femteplass og beviste med det at han tilhørte verdenseliten. Han tapte 2-4 mot turneringsvinneren Adolf Anderssen allerede i andre runde, men slo Bernhard Horwitz 4-0 i tredje og Hugh Alexander Kennedy 4½-½ i fjerde og siste runde.
Szén var svært sterk i sluttspillfasen. Han oppdaget og beskrev Szen-stillingen, en måte å oppnå remis i et sluttspill med et enkelt tårn mot tårn og løper.
