Pehm, som han het på grunn av tysk slektsbakgrunn på farssiden, ble presteviet i 1915. Det var mange år senere at han skulle endre sitt etternavn - grunnen til at han forandret navn til Mindszenty (etter sin hjemlandsby) i 1941 var å bekjenne seg som ekte ungarer og markere sin avstandtaken fra den aggressive tysknasjonalismen og de nazistiske udåder han var blitt kjent med. Han hadde også sluttet seg til et politisk parti som stod i mot det fascistiske pilkorspartiet.
Prest
I 1917 utgav han sin første bok, Moderskap. Som fersk prest kritiserte han i avisartikler den revolusjonære kursendringen i Ungarn 1918–1919. Han drev også kampanje for det nylig grunnlagte kristelige parti. Dermed ble han den 9. februar 1919 arrestert og holdt fanget i bisperesidensen i Szombathely. Også etter Béla Kuns kommunistiske maktovertakelse den 21. mars forble han fange, og ble løslatt først den 15. mai.[8] Ettersom han ble ilagt offentlig taleforbud, vendte han først tilbake til fødestedet.
Etter at tyskerne hadde innsatt pilkorspartiet som så etablerte et nasjonalsosialistiskdiktatur i oktober 1944, ble forholdene enda verre. At Mindszenty protesterte mot regimets krig mot russerne, tilspisset det hele. Nazistene arresterte ham og holdt ham fengslet 1944–1945.[9] Da nazistene overtok hans palass, fant de en masse klær han hadde samlet inn for distribusjon blant de trengende. Nazistene sperret ham inne i Sopron-Kohila-fengselet helt vest i landet. Da russerne fem måneder etter hadde kommet frem til denne delen av Ungarn i mars 1945 og slapp alle de politiske fangene fri, kom også Mindzenty fri (april), og da haiket han tilbake til Veszprem.[10]
Erkebiskop av Esztergóm og den ungarske kirkes primas
Han ble promovert til erkebiskop av Esztergóm og dermed til den ungarske kirkes primas den 2. oktober 1945. I februar 1946 ble han kreert til kardinal, med Santo Stefano al Monte Celio som tittelkirke. Han foretok reiser hvert eneste år bl.a. til USA der han holdt taler som kritiserte det ateistisk kommunistiske regime som etablerte seg i hjemlandet, og fikk en enorm popularitet for sin regimekritikk også på hjemmebane.[trenger referanse]
Arrestasjon og fengselsdom
Kommunistene arresterte ham den 26. desember 1948. Kort før arrestasjonen hadde Mindszenty, som hadde en sterk forutanelse, skrevet et notat der han understreket at han ikke hadde deltatt i noen konspirasjon, og at en eventuell tilståelse fra hans side ville være resultat av tvangsmidler.[11]
Kommunistene gjennomførte en skueprosess med anklager om «høyforræderi», det vil si samarbeid med nazistene under andre verdenskrig, og om «konspirasjon» mot den nye regjeringen, og om andre lovbrudd. I propagandaen presenterte kommunistene også en egen vinkling på det faktum at nazistene hadde arrestert ham i 1944 – alle de klærne som ble funnet i hans palass viste at han var blitt arrestert som krigsprofitør, for hva skulle han ellers med 1 500 stykker undertøy?[trenger referanse] Rettssaken begynte den 3. februar1949, og endte med dom 8. februar til livsvarig fengsel. Hans «skyldsbekjennelse» som ble fremlagt under rettssaken, antas å ha blitt frembragt av medikamenter og tortur.[11] Han hadde nektet å tillate statlig overtakelse av Ungarns katolske skoler.
Den 12. februar bannlyste pave Pius XII alle katolikker som hadde medvirket til rettssaken og dommen.
Løslatelse, tilflukt i den amerikanske ambassade
Under oppstanden i Ungarn i 1956 ble han løslatt den 30. oktober, og han vendte tilbake til Budapest neste dag. Den 2. november roste han opprørerne, og neste dag holdt han en radiotale til støtte for den antikommunistiske utviklingen.
Men da sovjetiske styrker rykket inn i Ungarn 4. november, tok han på anbefaling av Imre Nagy tilflukt i den amerikanske ambassade, etter at USA hadde gitt ham politisk asyl. Han ble boende i ambassaden fra 1956 til 1971,[9] og nektet i mange år Vatikanets ønske om at han skulle forlate Ungarn. Wiens erkebiskop, kardinal Franz König, besøkte ham regelmessig i ambassaden, etter oppdrag fra paven.
Siste leveår i Wien
Det var ikke før den amerikanske president Richard Nixon oppfordret ham til å reise i 1971 at han dro til Wien, der han tilbragte sine siste leveår. I 1974 frasa han seg sine embeter, og utgav sine memoarer.
Mindszenty døde den 4. mai 1975 i Wien. Først i mai 1991, etter kommunismens fall, ble kisten med hans levninger ført tilbake til Ungarn.
^abEncyclopædia Britannica Online, oppført som Jozsef Mindszenty, Encyclopædia Britannica Online-ID biography/Jozsef-Mindszenty, besøkt 9. oktober 2017[Hentet fra Wikidata]
^abMunzinger Personen, oppført som Josef Kardinal Mindszenty, Munzinger IBA 00000001856, besøkt 9. oktober 2017[Hentet fra Wikidata]
^abGran Enciclopèdia Catalana, Gran Enciclopèdia Catalana-ID 0042589[Hentet fra Wikidata]
