Ha gikk på grunnskolen Kudirkos Naumiestis og på gymnasiet i Marijampolė.
Prest
I 1890 ble han ferdig på presteseminaret i Seinai og ble presteviet den 24. juni samme år.
På denne tiden var bruken av litauisk som skriftspråk forbudt, og hans nevø Antanas Saugaitis deltok i Knygnešiai i undergrunnsbevelselser som smuglet inn litauiske bøker og tidsskrifter. Justinas Staugaitis virket i en rekke menigheter i Litauen og Polen. I Marijampolė grunnla han Žiburysselskapet, og var involvert i grunnleggelsen av en rekke skoler, et aldershjem og et hjem for foreldreløse barn.
Fra 1909 til 1912 arbeidet han i redaksjonen for det kirkelige tidsskriftet Vadovas.
Fra 1922 til 1926 var han kristeligdemokratisk medlem av den litauiske Seimas (parlamentet) og ble dens stedfortredende president, fra 1923 til 1925 president[2]; i november 1922 var han dens alderspresident.
Han bidro med mange artikler til stidsskrifter og blader: Han skrev også flere bøker. Blant dem var det en kirkehistorie, en historisk fremstilling av Det litauiske statsråd, og en roman som beskrev en trofast prests liv.
I 1939 trådte han tilbake fra embedet som prelat av Klaipeda/Memel; og som apostolisk administrator ble han i Klaipeda etterfulgt av Maximilian Kaller. Han fortsatte imidlertid som biskop av Telšiai til sin død.
