Den første internasjonale triumfen kom under junior-VM 1991 i Hemsedal, der han gikk til topps i super-G. Senere spesialiserte han seg i storslalåm og fremfor alt slalåm. I 1993 vant han som første utøver for det uavhengige Slovenia et renn i verdenscupen. Under OL 1994 i Lillehammer fikk han bronse i slalåmrennet, slått av Thomas Stangassinger og Alberto Tomba. Han kom på tredjeplass sammenlagt i slalåmcupen i sesongen 1993/94.
Sesongen 1994/95 ble enda mer suksessrik. På grunn av den overlegne Alberto Tomba vant han ingen renn, men kom på andreplass i verdenscupen i storslalåm, og på tredjeplass i slalåmcupen samt i totalsammendraget.
De påfølgende sesongene oppnådde han ikke like gode resultater, men sesongen 1998/99 ble et nytt høydepunkt i karrieren. Da vant han to slalåmrenn, og kom på andreplass i slalåmcupen sammenlagt. Foran sesongen 2005/06 kunngjorde han at han la opp. I tillegg til tre verdenscupseire stod han totalt 20 ganger på seierspallen, 18 av dem i slalåm.
