Juliane Ernestine de Cicignon (født 30. oktober 1744, død 22. juni 1799) var en norsk adelskvinne.
Hun ble født i Christiania som datter av offiser og stiftamtmann i Bergen Ulrik Frederik de Cicignon og Nicolaina Antoinette von Brügmann (1717-1759). Den 6. oktober 1762 giftet hun seg med amtmann Frederik Georg Adeler.[1] Fire år senere bygget paret Solum kirke ved Skien, hvor kirkens gallerifront ble utstyrt med store malte monogram– og våpenskjold for blant andre Juliane Ernestines farsslekt Cicignon og hennes morsslekt Brügmann.
Oppløsning av ekteskapet
Ekteskapet var ulykkelig og paret ble separert i 1785. Hun hadde fire barn sammen med Adeler, hvorav sønnen Anton Beatus nådde voksen alder. Faren tok rettslige skritt for å få sønnen erklært umyndig og testamenterte godset til sin brorsønn, baron Fredrik Adeler til Adelersborg.[2] Frederik Georg Adeler giftet seg senere med Caroline Rudolphine Schubart.
I enkedronningens omgangskrets
Juliane Ernestine flyttet til København, hvor ekteskapet ble oppløst ved kongelig resolusjon i 1795. Heretter fikk hun tillatelse til igjen å bære sitt pikenavn. Hun ferdedes en del hos enkedronning Juliane Marie, av hvem hun mottok en gullring med dronningens initialer. Det gikk dog tilbake for henne økonomisk, og hun ble nødt til å pantsette både ring og klær, samt leie ut de fleste værelser i hennes bolig i Klosterstræde 39.