PROFILPELAJAR.COM

Julian Sas-Kuilovskyj
Født	1. mai 1826; Konjusjky-Korolivski
Død	4. mai 1900 (74 år); Lviv
Beskjeftigelse	Politiker, katolsk prest (1854–), katolsk biskop (1890–)
Embete	Member of the Diet of Galicia and Lodomeria (1892–1900); biskop (1891–); titulærbiskop (1890–); hjelpebiskop (1890–); katolsk erkebiskop (1899–); medlem i riksrådets overhus (1899–) ;
Utdannet ved	Universitetet i Lviv
Nasjonalitet	Keiserdømmet Østerrike; Østerrike-Ungarn
Gravlagt	Lytsjakiv-kirkegården
	Våpenskjold

Julian Sas-Kuilovskyj (ukrainsk: Куїловський Юліан; født 1. mai 1826 i landsbyen Konysjkyj-Korolivsk i kongedømmet Galicia og Lodomeria i Østerrike-Ungarn, død 4. mai 1900 i Lwów) var metropolitanerkebiskop av den ukrainske gresk-katolske kirke fra 1899 til sin død i 1900.

Liv og virke

Bakgrunn

Julian Sas-Kuilovskyi var av adelsslekt. Han studerte filosofi ved Universitetet i Lwow, men derfra ble han utvist på grunn av deltagelse i de revolusjonære opprør som førte til revolusjon også i Østerrike-Ungarn i 1848. Etter nederlagene i 1848 fulgte han som sotnik (kaptein) general Józef Bem på hans revolusjonære felttog til det endelige nederlag i slaget ved Segesvár. Under kampene ble han tilført et stort sår i ansiktet.

Prest

Han dro så til Paris og studerte der ved presteseminaret Saint-Sulpice. Den 1. april 1854 ble han ordinert til prest.

Julian Sas-Kuilovsky virket som prest i ett år på øya Korfu. Etter et amnesti i 1857 kunne han vende tilbake til Galicia, der han virket i en menighet nær Przemyśl fra 1859 til 1884. Fra 1883 til 1884 fungerte han som rektor for det gresk-katolske presteseminaret.

Hjelpebiskop

Den 26. juni 1890 ble han utnevnt til og den 17. august ordinert til hjelpebiskop av eparkiet Przemyśl av metropolitanbiskop Sylvester Sembratovytsj.^[3] Medkonsekrerende var biskop Łukasz Solecki av Przemyśl, biskop Julian Pełesz av Stanisławów for ukrainerne, og biskop Jakub Glazer, hjelpebiskop i Przemysl.

Biskop

Den 3. august 1891 ble han utnevnt til biskop av Stanyslaviv (senere Ivano-Frankivsk).^[4] Han vant ikke ukrainernes sympati, på grunn av sin pro-polske holdning. I 1893 besøkte han Roma med galisiske pilegrimer og fikk audiens hos pave Leo XIII. På vei tilbake den 8. juni 1893 uttrykte representanter for radikal ukrainsk ungdom sin avsky mot ham og mot metopolitanerkebiskop Sylvester Sembratovytsj.^[5]

Erkebiskop

Mot slutten av 1898 ble han utnevnt av keiser Franz Joseph I til metropolitanerkebiskop av Lwow, og dermed til primas for den ukrainske gresk-katolske kirke. Utnevnelsen hans ble bekreftet av pave Leo XIII den 19. juni 1899.^[6] Den 14. september 1899 ga han avkall på den storslåtte seremonien med å tiltre dette embete, og tilbød 6000 rynok til de fattige. På langt mer beskjedent vis en vanlig ble han så innsattt i embedet den 30. august 1899. I april 1900 mottok han fra keiser Franz Joseph I hoffrang som geheimeråd.

Han levde beskjedent, og ofret mye for kirkens behov, mest av alt - 15.000 rynok - for renoveringen av katedralen.

Erkebiskop Julian Sas-Kuilovsky døde etter bare noen noen måneder i sitt høye embede, den 4. mai 1900, i Lwow.

Litteratur

Cz. Lechicki: Kuiłowski Julian, i Polish Biographical Dictionary, volume X
Dmytro Błażejowśkyj: Historical sematism of the Eparchy of Peremysl including the Apostolic Administration of Lemkivscyna (1828-1939), Lviv 1995

Episkopalgenealogi

Hans episkopalgenealogi er:

Erkebiskop Mykhajlo Rohoza (1540-1599) *bispeviet 1589 av (den ortodokse) patriark Jeremias II av Konstantinopel
Erkebiskop Hipacy (Ipatij) Pociej (Potij) (1541-1613) *1593
Erkebiskop Josyf Veliamyn Rutski (1574-1637) *1613
Erkebiskop Anastazy Antoni Seljava (Sielawa) (1583-1655) *1624
Erkebiskop Gabriel (Havrylo) Kolenda, O.S.B.M. (1606-1674) *1652
Erkebiskop Kyprian Żochowski (Zhokhovskyj) (1635-1693) *1671
Erkebiskop Lew Ślubičz Załęnski, O.S.B.M. (1648-1708) *1678
Erkebiskop Jurij Havryjil (Jerzy) Vynnyc’kyj (Winnicki), O.S.B.M. (1660-1713) *1700
Erkebiskop Lev (Luka) Kiszka (Kyška), O.S.B.M. (1663-1728) *1711
Erkebiskop György (Hennadiy) Bizánczy (Bizantsiy) (1657-1733) *1716
Erkebiskop Ioan Inocențiu Klein (Micu), O.S.B.M. (1692-1768) *1730
Biskop Mihály Emánuel Olsavszky, O.S.B.M. (1697-1767) *1743
Biskop Vasilije Božičković (Bosicskovich), (1719-1785) O.S.B.M. *1759
Biskop Grigore Maior, O.S.B.M. (1714-1785) *1773
Biskop Ioan (Janos) Bob (Babb) (1739-1830) *1784
Biskop Samuel Vulcan (1760-1839) *1807
Biskop Ioan Lemeni (1780-1861) *1833
Erkebiskop Spyrydon Lytvynovyč (Litwinowicz) (1810-1869) *1857
Erkebiskop Josyf Sembratowicz (Sembratovyc) (1821-1900) *1865
Erkebiskop Sylwester Sembratowicz (Sembratovyc) (1836-1898) *1879
Erkebiskop Julian Kuiłovskyi (1826-1900) *1890^[7]

Referanser

^ ^a ^b Sejm-Wielki.pl profil-ID 13.235.19^{[Hentet fra Wikidata]}
^ Lytsjakivskyj Nekropol, side(r) 171^{[Hentet fra Wikidata]}
^ Ritzler, Remigius (1979). «Stanilaopolitan». Hierarchia catholica Medii aevi sive summorum pontificum, S.R.E. cardinalium, ecclesiarum antistitum series. 8. Regensberg. s. 527–528.
^ «Diocese of Ivano-Frankivsk». GCatholic. Besøkt 28. mars 2011.
^ Czesław Lechicki: Kuiłowski Julian (1826—1900)… S. 112
^ Athanasius D. McVay (10. april 2008). «The Reluctant-to-Accept and the Reluctantly-Accepted Bishop». Annales Ecclesiae Ucrainae. Besøkt 28. mars 2011.
^ www.catholic-hierarchy.org bkuil.html, lest 11. april 2022