PROFILPELAJAR.COM

Jossele Rosenblatt
	Yossele Rosenblatt i 1918
Født	9. mai 1882; Bila Tserkva
Død	19. juni 1933 (51 år); Jerusalem
Beskjeftigelse	Komponist, sanger, hazzán
Nasjonalitet	USA
Gravlagt	den jødiske gravlunden på Oljeberget
	Jossele Rosenblatt på Commons

Josef «Jossele» Rosenblatt (i USA Yossele; født 9. mai 1882 i Belaja Tserkov i det ukrainske del av keiserriket Russland, død 19. juni 1933 i Jerusalem) var en chasan og komponist. Han gjelder som «den største av kantorene» og «chasanimenes konge».

Liv og virke

Bakgrunn

Josef Rosenblatt var tiende barn (og første sønn) av en jødisk familie i den ukrainske shtetl Belaja Tserkov. Fra sin far, som var kantor i Kiev, lærte han seg å lese noter. I den videre slektskrets var de betydende kantorene Jerucham ha-Koton (1798–1891) og Nissan Spivak (også kalt Nissi Belzer, 1824–1906). Også to av hans onkler var kantorer.

Allerede i ung alder Jossele Rosenblatt i farens kor, og reiste som vidunderbarn rundt om i mange synagoger i Østerrike-Ungarn. I en alder av åtte år flyttet han med sine foreldre til Sadagura, der han vokste opp rundt chaddidiske rabbinere. Gan var som 13-åring en godt utdannet kantor.

Karriere

Ettersom han hadde en klar tenorstemme med stort toneomfang og fleksibel falsett, og kunne synge koloraturer uten merkbart besvær, og fra sin teoretiske utdannelse barndommen av var i stand til å synge rett fra bladet, ble han raskt en stjerne i den synagogale musikk. Som 18-åring fidtet han seg etter seks års bekjentskap med Taubele Kauffman, kort etter ble han kantor i den da ungarske byen Munkács. Deretter klarte han i konkurranse med 55 andre søkere om posten som overkantor i Pozsony (Bratislava), og der ble han i fem år, og offentliggjorde for første gang egenkomponert synagogemusikk. Også hans første grammofonplate ble til der, i 1905.

Hans neste stilling var i Hamburg, der han virket i seks år. Ved sine grammofonplater og ved hjelp av deltakere på Hamburgs sionistkongress i 1909, vokste og spredte hans ry seg, også til Nord-Amerika.

I 1912 tok han i mor en innbydelse til Den første ungarske menighet Ohab Zedek i New York City, og sang der med stor fremgang. Han fikk så kone og barn til å komme over etter ham. Ved siden av kantorstillingen i menigheten sang han i mange andre sammenhenger; til en velgjørelsenhetssamling for europeiske jøder i Hippodrome Theatre trakk han i krigsåret 1917 over 6.000 tilhørere. Korsertens store suksess, som også fikk omtale i The New York Times, ble fulgt opp med en velgjørenhetsturné gjennom 30 byer.

Chicago Opera tilbød Rosenblatt rollen Eleazar i Halévys La juive. Tilbudet var forlokkende, oghan skulle tillates å beholde sitt skjegg og helligholde sabbaten. Men Rosenblatt fikk seg ikke til å betre en operascene, fordi det ville ha krenket kantorembedets verdighet. Etter en konsart foran New York Public Library fikk hqan et kyss av tidens mest berømte operasanger, Enrico Caruso. Rosenblatt ble en berømthet i New Yorks kulturliv, hans menighet betalte ham en rekordgasje på 10.000 US$, for å holde på den etterspurte kantoren som sttadig fikk tilbud fra andre menigheter. Rosenblatt kunne ikke bare livnære sin egen familie med etterhvert åtte barn, men kunne også gjelpe veldedige organisasjoner med pengegaver, i tillegg til å gi konserter til deres beste.

I USA spilte Rosenblatt inn mange grammofonplater. Den mest fremgangsrike vat han tolkning av den 126. salmes Shir Hama'alot (hvis melodi var komponert enten av Rosenblatt seln eller av kantoren Pinchas Minkwoski). Hans over 180 plater, for det meste med opptak av hans egne komposisjoner, gjorde ham kjent i hele Nord-Amerika.

Etter en investering i en dubiløs jiddisk avis ikke gikk så bra, dro han på turné gjennom amerikanske vaudevilleteatre for å kunne nedbetale gjeld. I 1925 måtte han erklære seg konkurs. Han klarte å bevare sin kantorverdighet på varietetsteatrene ved at han blant annet bare sang fra tom scene, uten distraksjoner som for eksempel danseopptredender og lignende.

I 1926 oppgav han sitt kantoremvede i Ohab-Zedek-menigheten, og sang på festdager i Chicago for en kjempegasje på 15.000 US$.

I 1927 opptrådte han i en mindre rolle under eget navn med en sang på jiddish i The Jazz Singer, den første lydfilm overhodet med spillefolmkvalitet. Han avviste et tilbud om å spille rollen som kantoren Rabinowitz (hovedskikkelsens far), selv om han var stilt i utsikt en gasje på enorme 100.000 US$ - han ville ikke synge den liturgiskhe Kol Nidre i en underholdningsfilm.

I 1927 ble han atter kantor, nå i Anshe-Sfarad-menigheten i Brooklyn i New York, for en årslønn på 12.000 US$. Etter børskrakket i 1929 var menigheten ikke lenger i stand til å lønne ham, og han arbeidet da i en kort tid i sin gamle menighet i New York. Man han hadde fortsatt store gjeld, og var ewn fattig mann mot slutten av livet. De jødiske menighetene var også blitt så fattige at han ikke fikk noen engasjementer av dem.

I 1933 tok Rosenblatt imot et tilbud fra Palestine-American Film Company for å reise til Palestina og være med på den halvdokumentariske filmen Halom Ami (også kjent som Dream of My People). På bibelske steder skulle Rosenblatt synge tematisk passende egne komposisjoner. Ved siden av dette filmarbeidet sang han i synagoger i blant annet Jerusalem og Tel Aviv. Rosenblatt ville bosette seg i Palastina, og for å få råd til dette planla han en konsertturné gjennom Europa. Den 17. juni 1933 sang som avskjed i Hurva-synagogen i Jerusalem. Neste dag døde han av følgene av et hjerteslag han hadde fått ved filminnspilling ved Dødehavet, i en alder av 51 år.

Begravelse

Rosenblatts begravelse fant sted på Oljeberget unser ledelse av rabbineren Kook, og med en sørgeskare på 5.000 mennesker. Senere ble scener fra begravelsen tatt med i den filmen han hadde medvirket i. Noen dager etter begravelsen var rundt 2.500 mennesker med på en mennegudstjeneste i New Yorks Carnegie Hall - da sang to hundre kantorer verker av Rosenblatt.

Hans sønn Samuel Rosenblatt (1902–1983), født i Bratislava, levde fra 1912 i USA, ble der rabbiner og dosent for jødisk litteratur og orientalske språk.

Referanser

^ ^a ^b ^c Find a Grave, besøkt 29. juni 2024^{[Hentet fra Wikidata]}

Litteratur

Samuel Rosenblatt: Yossele Rosenblatt. The story of his life as told by his son. Farrar, Straus and Young, New York 1954 (Biographie)
Anon.: Jossele Rosenblatt. In: Der Israelit, Nr. 26, 29. Juni 1933, S. 10–11 (Weblink^{[død lenke]} PDF; 5,06 MB)