John Marius Trana (1898–1976) var en norsk fagforeningsmann og politiker for Arbeiderpartiet. Han ledet Norsk Jernbaneforbund fra 1945 til 1963 og fungerte som vararepresentant på Stortinget.
Karriere
Han ble født i Verdal som sønn av jernbaneforstander John Trana (1871–1920) og hans kone Marie Justine Freberg (1867–1949).
John Marius Trana ble ansatt i Norges Statsbaner i 1917 og ble forfremmet til jernbaneforstander i 1921. Han engasjerte seg i fagforeningen Norsk Jernbaneforbund og var medlem av landsstyret fra 1932 til 1941. Fra 1941 til 1945, under den tyske okkupasjonen av Norge da nazistene overtok kontrollen over fagforeningen, var Trana leder av den illegale skyggestyrte fagforeningen.[1] Den førkrigsvalgte lederen, Ludvik Buland, ble arrestert og sendt til en konsentrasjonsleir i 1941.[2] Buland døde i fangenskap i 1945, og etter frigjøringen av Norge i mai samme år ble Trana valgt som ny leder. Han ble utfordret av kommunistkandidaten Olaf Bjerke, men vant avstemningen på landsmøtet.[3] Han ledet forbundet frem til 1963 og ble senere utnevnt til æresmedlem.[1]
I Landsorganisasjonen i Norge, den nasjonale hovedorganisasjonen for fagforeninger, var han medlem av styret fra 1945 til 1949 og av sekretariatet fra 1949 til 1963. Fra 1949 til 1963 ledet han også Statstjenestemannskartellet, et kartell innen Landsorganisasjonen for ansatte i offentlig sektor. Trana var også medlem av styret for jernbaneseksjonen i International Transport Workers' Federation.[1]
Trana hadde en politisk bakgrunn som medlem av Oslo bystyres formannskap fra 1931 til 1937. Han var vararepresentant til Stortinget fra Oslo i periodene 1954–1957 og 1958–1961.[1]
