Han ble født på By i Orkdal som sønn av jekteskipper Kaspar Johnsen Fergstad (Bye) og Marit Sivertsdatter. En yngre bror var prost og stortingsmann Sivert Andreas Fergstad. Han giftet seg i 1830 med Olava Salvesdatter Neergaard, datter av hammersmed Salve Olsen og Kirsti Neergaard.[2][3][4]
Etter å ha gått i lære som kobberslager, slo han seg ned i Trondhjem. I 1831 var han å finne som kobberslager med verksted og bolig i egen gård i «Strandgaten», nå Olav Tryggvasons gate.[3][5]
I 1842 var han blant grunnleggerne av Trondhjems Håndverkerforening, og satt i det første styret. Håndverkerforeningen skulle bli meget politisk potent. Bye representerte et fremadstormende småborgerskap av håndverkere, industrialister og butikkhandlere, ofte kalt «Strandgatepartiet», i opposisjon til den gamle embedsmannsstanden og handelspatrisiatet i Søgaden. Bye var medlem av Trondhjem bystyre og formannskap, forlikskommissær og medlem av representantskapet i Norges Bank, som på den tiden hadde sitt hovedkontor i byen. Han møtte hele perioden 1848–1850 på Stortinget for C.W. Sommerschild, som døde på vei til stortingssamlingen, og Bye ble gjenvalgt for periodene 1851–1853 og 1859–1864, men døde selv i 1863. Ved valgene i 1854 og 1857 nektet han å motta valg. Bye var medlem av Stortingets næringskomité 1848–1850, Stortingets budsjettkomité 1851–1853 og 1859–1861 samt Lagtinget og Stortingets militærkomité 1862–1863. Hans Jenssen ble kalt inn som vara etter 1863.[2][3][5]
Han nedla etter hvert kobberverkstedet og etablerte sitt eget ølbryggeri i Fjordgata. Etter hans død ble bryggeriet overtatt av sønnen Johan Bye og svigersønnen Chr. Rohde, men virksomheten gikk konkurs i de økonomiske krisetidene i 1870-årene. Johan Peter Bye ble sjef for byens brannvesen – «branndirektør» – mens dette ennå var et offentlig verv. I 1856 ble han ansatt som byens måler, veier og vraker, med ansvar for å kontrollere at handelsvarer holdt riktig vekt og beskaffenhet.[2][3][5]
Bye døde i 1863, 55 år gammel, svekket etter et hjerneslag.[3][5] Han ble gravlagt på Domkirkegården.[6]
Referanser
^abStortinget og statsraadet: 1814–1914. B. 1 D. 1 : Biografier A-K, side(r) 152[Hentet fra Wikidata]
^abcLindstøl, Tallak (1914). Stortinget og statsraadet 1814–1914. 1. Kristiania. s. 152.