Garders lokalhistoriske forskning omfattet hele Romerike. Han skrev kommunalhistorien for Sørum og var redaktør for bygdeboken i sin hjembygd Fet, samt for første bind av Toten bygdebok (1952). Han leverte også bidrag til andre bygdebøker, og skrev om Fet og Lørenskog i samleverket Romerike (1928). Han skrev artikler for Heimen og St. Hallvard, samt enkelte militærhistoriske bidrag for Norsk militært tidsskrift. På eget forlag utga han boken Nasjonalt musikkliv gjennem skiftende tider (1933), om norsk musikkhistorie før ca. 1800.
Ved siden av lokalhistorien var Garder sterkt interessert i slektgranskning. I 1935 stiftet han Romerike Ættehistorielag, hvor han siden var formann og æresmedlem, samt redaktør for lagets årbok. Han bidro til Norsk slektshistorisk tidsskrift gjennom 50 år og var medlem av Norges bondelags ættegranskningskomite 1937–1941. Han skrev flere slektshistorier om slekter fra Akershus og Østfold. I en artikkel i Østfold historielags tidsskrift Runar fra 2002 omtaler Sten Høyendahl Garders innsats som slektsforsker: «Garder hadde en særegen evne til å grave fram relevante opplysninger fra 1500- og 1600-tallet, ofte fra dokumenter i privat eie. Han hadde imidlertid en tendens til å trekke for raske slutninger, og alle hans artikler bør leses med et øyekast til originalkildene».[2]
