Catharine Sophie Wilhelmine Moltke Juliane Maria Friderica Moltke Ulrikke Augusta Vilhelmine Moltke Gebhard Moltke Adam Gottlob Ferdinand Moltke Carl Emil Moltke Caspar Moltke Christian Frederik Moltke Christian Magnus Frederik Moltke Ludvig Moltke Otto Joachim Moltke
22 år gammel ble Moltke utnevnt til kammerherre og fikk samtidig stilling som deputert i Søetatens General-Kommissariatskollegium. Noe senere ble han deputert i Admiralitets- og General-Kommissariatskollegiet. Men da Struensee kom til makten tok han avskjed i april 1771 fordi han ikke ville innlate seg med de nye makthaverne.
Kort etter Struensees fall fikk han sitt embete tilbake. Han ble senere utnevnt til flere høye embeter, blant annet deputert til Rentekammeret og (28. april1781) også statsminister.
Landboreformene
Moltke engasjerte seg i det store landbospørsmålet. Han fant det rimelig med reformer av økonomisk natur og var med på å få bort de såkalte utskiftingene. Men videre reformer var han en sterk motstander av.
Moltke gikk av fra sine embeter som følge av regjeringsforandringen 14. april 1784 og hans plass som deputert i Rentekammeret ble avløst av Christian Ditlev Reventlow. Heretter var Moltkes politiske rolle utspilt i nesten 30 år og han måtte som privatmann se på at landboreformene gikk sin gang. Om reformene skrev han til Joachim Otto Schack–Rathlou at de
...kun sigte til at tilintetgjøre vor Tilværelse og ødelægge Statens Hjælpekilder.
Joachim Godske Moltke
Tilbake til statsministerposten
Da Moltke i 1808 som eldste elefantridder ble ordenskansler, kom det til en viss tilnærmelse mellom han og Frederik VI. Dette utviklet seg i årene fremover og i det vanskelige året 1813, med blant annet statsbankerotten, var Moltke blant de menn kongen søkte råd hos.
Etter 30 års opphold ble Moltke igjen utnevnt til statsminister 7. desember 1813.
